Man trenger ikke 4 i matematikk for å forstå at det er urimelig at under 10 % av læringsmålene skal utgjøre 30 % av mattekarakteren.

mattestykket

Vi har skrevet et debattinnlegg om nasjonal deleksamen, som ble publisert i Klassekampen 1. oktober: 

Regjeringen har nå bestemt at de nasjonale deleksamenene i brøk og desimaltall skal avholdes og være tellende på grunnskolelærerstudentenes vitnemål.

Vi spør oss: Hva er viktigst? Å utdanne gode matematikklærere til framtidens elever, eller å tilfredsstille regjeringens kåthet rundt detaljstyring og rangering av lærerutdanningene?

Vi som er lærerstudenter vet at det bør være en sammenheng mellom læringsmål, undervisning og vurdering. Det er fullstendig fraværende i den nasjonale deleksamen – og det har skumle konsekvenser. Vi blir dårligere mattelærere, og det er framtidens elever som blir skadelidende.

Den nasjonale deleksamenen i brøk og desimaltall viste i 2015 at grunnskolelærerstudentene hadde gode resultater, mens gjennomføringen i 2016 derimot ga overraskende svake resultater. For å forklare de ulikhetene, var hovedhypotesen at studentene hadde prioritert ordinær eksamen i matematikk. For å få studentene til å prioritere deleksamen har regjeringen derfor besluttet å gjøre den tellende på grunnskolelærerstudentenes vitnemål.

Skal under 10 % av læringsmålene telle 30 % av mattekarakteren?

Regjeringens nasjonale deleksamener i brøk og desimaltall tester en snever del av det totale læringsutbytte i matematikkfaget. NOKUT, som har ansvaret for prosjektet, har tatt utgangspunkt i 10 % av de nasjonale retningslinjene i matte når de har utviklet denne standardiserte testen. I sin andre delrapport foreslår NOKUT at deleksamen skal utgjøre 30 % av den ordinære karakteren i matematikk.

Man trenger ikke 4 i matematikk for å forstå at det er urimelig at under 10 % av læringsmålene skal utgjøre 30 % av mattekarakteren.

Man trenger ikke 4 i matematikk for å forstå at det er urimelig at under 10 % av læringsmålene skal utgjøre 30 % av mattekarakteren. Pedagogstudentene mener denne standardiserte eksamenen har svært uheldige ringvirkninger.

Virker mot hensiktene

Vi som er lærerstudenter kjenner allerede de negative konsekvensene av denne av standardiserte deleksamen på kroppen. Studentene sier matematikkundervisningen blir ensrettet og at mekanismen teach to test slår inn for fullt. Institusjonene prioriterer det de blir rangert etter, nemlig deleksamen i brøk og desimaltall.

Vi som nå utdanner oss til å bli lærere, skal snart ut å møte et klasserom, en skole og et samfunn i rask endring. Vi spør: Hva er viktigst for elever, foreldre og samfunnet: Lærere som har den faglige, didaktiske og pedagogiske kompetansen til å møte disse endringene, eller lærere som kun er gode i brøk og desimaltall?

Pedagogstudentene mener det er en merkelig prioritering av regjeringen å bruke ressurser på å teste en snever del av selve utdanningen, framfor å satse på kvalitet gjennom hele utdanningen.

Formålet med deleksamen har vært å bidra til kvalitetsutvikling, vi ser dessverre at det motsatte skjer: Vi blir dårligere mattelærere, og det er framtidas elever som blir skadelidende.

 

 

0
Shares