Silje presenterer Pedagogstudentenes krav til statsbudsjettet 2017 for KUF-komiteen

Øremerkede midler til veiledningsordning, bedret finansiering av barnehagelærerutdanningen og rekrutteringsstillinger til grunnskolelærerutdanningen utgjør Pedagogstudentenes krav til statsbudsjettet 2017. I dag fortalte Silje Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) hvorfor de bør høre på oss.

Også vår nestleder Bjørn var i aksjon hos KUF-komiteen i dag. Som leder av UNIO-studentene roset han regjeringen for å få på plass første trinn av 11 måneders studiestøtte.

Se video av og les innleggene.

Bedre utdanninger

Jeg heter Silje Marie Bentzen og er leder av Pedagogstudentene i utdanningsforbundet. Først vil jeg takke for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet.

Pedagogstudentene har sendt inn skriftlig innspill, så jeg ønsker her å forklare hvorfor dere bør lytte til disse innspillene.

Det er tre ting vi vil fokusere på: veiledningsordning for nyutdannede, kategoriheving av barnehagelærerutdanningen og de nye grunnskolelærerutdanningene.

Veiledningsordning

I helgen arrangerte Pedagogstudentene en nasjonal konferanse om ”Barn i vanskelige livssituasjoner”. På konferansen deltok ca. hundre lærerstudenter fra hele landet. Engasjerte, lærevillige, dedikerte studenter.

Alle har de til felles at de vil ta et ekstra ansvar for sin egen utdanning, og dermed et ekstra ansvar for barn og unge. Jeg tror de fleste her er enige i at kvalifiserte lærere er barnehagen og skolens viktigste ressurs. Jeg tror også de fleste i dette rommet ser alvoret når én av tre av disse studentene slutter i jobb etter få år. Jeg tror alle i dette rommet vet at vi ikke har råd til å miste disse lærerne som skal realisere ambisjonene om en god barnehage og skole for alle barn og unge.

Så hvorfor skjer det ikke noe? Pedagogstudentene har i mange år, i veldig mange sammenhenger trukket fram at et av de viktigste tiltakene for å forhindre frafall er veiledningsordning for nyutdannede. Rapporter viser det, studenter og lærere etterspør det, de fleste politiske partier er positive til det, Kunnskapsdepartementet og KS har et punkt i kvalitetsavtalen om det. Hvorfor blir det da ingen endring? Hvorfor er det fremdeles, når vi vet konsekvensene, tilfeldig hvem som får den beste overgangen fra utdanning til yrke?

Pedagogstudentene krever at det innføres en lovfestet veiledningsordning for nyutdannede og nytilsatte i barnehage og skole. Vi mener det må medfølge øremerkede midler i statsbudsjettet for å sikre ordningen.

Finansiering av barnehagelærerutdanningen

Så over til Barnehagelærerutdanningen. For å få kvalifiserte lærere i barnehage og skole må det satses på lærerutdanning. Tidlig innsats er prioritert i statsbudsjettet, det samme er barnehage. Grunnskolelærerutdanningen som skal utdanne framtidens lærere i grunnskolen er også prioritert i årets budsjett. Pedagogstudentene er svært fornøyd med dette. Samtidig spør vi hvorfor ikke barnehagelærerutdanningen, som skal utdanne framtidens lærere i barnehagen, er prioritert?


Grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring ligger i barnehagen. En ettåring trenger en like god lærer som en seksåring, en trettenåring og en 16.-åring.


Hvorfor ligger da barnehagelærerutdanningen i den nest laveste kategorien i finansieringssystemet?

Flere rapporter har de senere årene pekt på barnehagelærerutdanningens mangelfulle finansiering. Praksisdelen av alle lærerutdanningene er ikke tatt med i finansieringen, og barnehagelærerutdanningen har like store praksiskostnader som andre lærerutdanninger.

Pedagogstudentene krever dermed at barnehagelærerutdanningen heves fra finansieringskategori E til D.

De nye grunnskolelærerutdanningene

Pedagogstudentene er som de fleste vet svært fornøyd med at grunnskolelærerutdanningene blir på masternivå. Det er viktig for framtidens skole at man har lærere som selv er med på å utvikle sin egen og skolens profesjonalitet, og et sammensatt fagmiljø som kan styrke utviklingen av skolen. Vi er også svært positive til de 150 nye millionene som skal gå til tettere oppfølging av studentene, økt samarbeid med yrkesfeltet, stryket kompetanse for til ansatte, mer forskningsbasert utdanning og økt internasjonalisering. Pedagogstudentene stiller likevel spørsmål ved om de nye lærerutdanningene tilføres tilstrekkelige ressurser.


Kvalifiserte lærerutdannere er for studentene like viktig som kvalifiserte lærere er for barn og unge.


NOKUT har anslått at man vil trenge 230 nye stillinger for å innføre kravene. Fjorårets budsjett øremerket midler til 50 nye rekrutteringsstillinger. Årets budsjett øremerker ikke stillinger til de nye lærerutdanningene uten at målet til NOKUT er langt fra oppnådd.

Vi mener at en vellykket Implementering av de nye grunnskolelærerutdanningene i stor grad avhenger av at antall rekrutteringsstillinger til lærerutdanningene og midlene til implementering økes betraktelig i statsbudsjettet. Kvalitetskravene til lærerutdanningene kan ikke innfris uten at finansieringen et sikret.

Avslutningsvis vil jeg poengtere at om lag 21 millioner kroner brukes på å sikre kvalitet i små deler av utdanningen (eller i forkant av utdanning), på forkurs i matematikk og gjennomføring av nasjonale deleksamener i matematikk. Jeg håper dere heller vil bruke disse midlene på en helhetlig kvalitetsheving av lærerutdanningene.


Det ble også Q&A etter innleggene fra organisasjonene, her kan du se spørsmålene og Silje sine svar.

UNIO-studentene

Nestlederen i Pedagogstudentene, Bjørn R0berg, er også leder av UNIO-studentene og møtte i komiteen for å snakke om studiestøtten. Både rose regjeringen for å starte opptrappingen til 11 måneder studiestøtte. Men også for å gi litt ris. Les og se innlegget hans her.

Like muligheter

I kunnskapssamfunnet Norge er det viktig at vi ivaretar prinsippet om lik rett og like muligheter til utdanning.


Vi er avhengig av at det ikke kun er de økonomisk priviligerte eller de som får støtte hjemmefra som kan ta utdanningen sin på heltid og avslutte på normert tid.



1,5 G

For å sikre dette må studiestøtten økes til minimum 1,5G*, og utvides til 11 måneder. Uten at regningen går til studentene selv.          

Ved å feste studiestøtten til G får studentene en forutsigbar justering av beløpet årlig, som følger kjøpekraften og den øvrige velferdsutviklingen ute i samfunnet. Den må også økes til minimum 1,5 G for at det skal være mulig å være heltidsstudent og fullføre på normert tid, slik at man kommer ut i jobb for å bidra med sin kompetanse i samfunnet.

Men: En god start er å gi støtte gjennom hele studieåret.

Vi er derfor svært fornøyd med at Regjeringen innfrir opptrappingen til 11 måneders studiestøtte med en ekstra uke i juni. Slik kan studentene fokusere på eksamen i eksamensperioden og ikke ekstern jobb. Dette er et stort steg i riktig retning for studiestøtten!

Det vi ikke er fornøyd med er at opptrappingen er finansiert gjennom økt lånebyrde og høyere rente for studentene.

Dersom lånebyrden totalt sett blir for stor vil låneaversjon ha en negativ effekt på hvem som faktisk tar opp lån i Lånekassen. Mange undersøkelser, blant annet PROBA samfunnsanalyse sin analyse av utdanningsstøtteordningene fra 2013, viser at det er en tett sammenheng mellom studentenes bakgrunn og tilbøyelighet til å ta opp studielån.

Det kan ikke bli en trend at man finansierer innføringen av 11 måneders studiestøtte ved å kutte i andre goder for studentene.


* G = grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet justeres hvert år, og utgjør per 25.10.2016 kroner 92 576. Med det vil 1,5 G utgjøre 138 864 kroner i året.

Vi takker Stortinget for tilgjengeliggjøring av videoene. Dersom du ønsker å se høringen i sin helhet kan du gjøre det på Stortinget sine nettsider.