Veiledning av nyutdannede lærere har lenge vært en viktig kjernesak for Pedagogstudentene. Denne våren har det skjedd mye positivt i saken. Vi oppsummerer: Hva har skjedd, hva skjer videre? Hva mener Pedagogstudentene om veiledning? Hva gjør vi?

Pedagogstudentene har fått gjennomslag for at det skal utarbeides nasjonale rammer for en veiledningsordning som sørger for at alle nytilsatte lærere omfattes av ordningen. Dette er en viktig milepæl på veien for noe som har vært en viktig kjernesak for Pedagogstudentene i lang tid.

Hvorfor mener Pedagogstudentene at alle nyutdannede må få veiledning?

Silje Marie Bentzen, leder av Pedagogstudentene: Begrunnelsen for veiledningsordningen bygger på at enkelte sider ved yrkesutøvelsen læres best i yrkeslivet, og at lærerutdanningen ikke fullt ut kan forberede lærerstudentene på hverdagen i skolen og barnehagen

Enkelte sider ved yrkesutøvelsen læres best i yrkeslivet, og at lærerutdanningen ikke fullt ut kan forberede lærerstudentene på hverdagen i skolen og barnehagen. Derfor trenger vi gode veilednignsordninger.

Det er flere årsaker til at veiledning av nyutdannede er en kjernesak for
Pedagogstudentene. Begrunnelsen for veiledningsordningen bygger på at enkelte sider ved yrkesutøvelsen læres best i yrkeslivet, og at lærerutdanningen ikke fullt ut kan forberede lærerstudentene på hverdagen i skolen og barnehagen. Vi mener veiledning av nyutdannede er viktig fordi det kan bidra til å beholde flere i yrket, være utviklende for den enkelte lærer, være utviklende for hele profesjonsfellesskapet og fordi det er til det beste for barna og elevene.

  1. Veiledning bidrar til å beholde gode lærere:
    • I dag er det et alvorlig problem at hele 1 av 3 nyutdannede lærere slutter i løpet av de første fem årene i yrket.
    • Det er ofte lærerne med best karakterer fra lærerutdanningen som slutter.
    • Det er store internasjonale studier som bekrefter at veiledning bidrar til å minske frafallet av nyutdannede lærere.
    • Lærere som har fått veiledning er mer dedikerte til læreryrket.
    • Ordningen bidrar til å dempe «praksissjokket».
  1. Veiledning er utviklende for den enkelte lærer:
    • Gir dem trygghet og bidrar til bevisstgjøring av egen kompetanse
    • Er utviklende for de nyutdannede som yrkesutøvere
    • Gjør dem mer komfortable i rollen som barnelærer/lærer
    • Bidrar til å utvikle dyktige barnehagelærere og lærere
    • Sikrer en god overgang mellom utdanning og yrkesliv
    • Ordningen reduserer «praksissjokket».
    • De nytilsatte nyutdannede som har fått eller får veiledning er mer positive i vurderingen av sitt første år i jobb, sammenlignet med de som ikke har fått veiledning.
  1. Veiledning er utviklende for profesjonsfellesskapet
    • Veiledning kan bidra til å støtte opp om barnehagen og skolen som arenaer for lærende fellesskap og profesjonsutvikling.
    • Veiledning er viktig for profesjonsutvikling i profesjonsfellesskapet
    • Den nyutdannedes ferske kunnskap og åpne blikk er et viktig bidrag inn i profesjonsfellesskapet. Hvilke systemer det er for å møte denne kunnskapen, har betydning for profesjonsutviklingen.
  1. Veiledning er til det beste for elevene og barna
    • Det bør ikke være slik at foreldre er usikre på om den nyutdannede læreren får den hjelpen og støtten han/hun trenger som ny lærer. Det skal føles like trygt å få en fersk som en erfaren lærer.
    • Internasjonale studier viser også at veiledning kan ha gode effekter på elevenes resultater

 

Hva er situasjonen for veiledningsordningen i dag?

Evalueringen til Rambøll (2016) viser at kun om lag 60 % av lærerne i skolen og barnehagen får tilbud om veiledning.

Evalueringen til Rambøll (2016) viser at kun om lag 60 % av lærerne i skolen og barnehagen får tilbud om veiledning.

Dagens veiledningsordning

Det har siden 2003 vært et program for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole. I 2009 ble dette programmet nedfelt i en intensjonsavtale mellom KS og KD, som har blitt videreført i Kvalitetsavtalen (2014) dem imellom, der det står at de skal;

  • Arbeide målrettet for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nytilsatte nyutdannede pedagoger i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring.

Begrunnelsen for veiledningsordningen bygger på at enkelte sider ved yrkesutøvelsen læres best i yrkeslivet, og at lærerutdanningen ikke fullt ut kan forberede lærerstudentene på hverdagen i skolen og barnehagen. Det er i dag en stadig økende oppmerksomhet rundt overgangsfasen fra utdanning til yrke.

 

Evaluering av dagens veiledningsordning viser at det er tilfeldig om nye lærere får veiledning

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Rambøll evaluert dagens veiledningsordning. Evalueringen av ordningen (Rambøll 2016) viser at det fortsatt er tilfeldig hvem som får veiledning, samtidig som en tredel av alle nye lærere slutter etter få år i yrke. De nyeste evalueringene gir oss nyttig kunnskap om hvordan dagens ordning fungerer:

  • 40 % av de nyutdannede får ikke veiledning
  • 43 % av de som får veiledning får det kun annenhver måned eller sjeldnere
  • Det er stor variasjon i organisering, avsatt tid til veiledning, hvem som veileder og innhold i veiledningen.
  • Veiledningen gjør de nyutdannede lærerne tryggere i lærerrollen
  • De nyutdannede som har fått veiledning har mer positiv vurdering av sitt første år i jobb, sammenlignet med dem som ikke har fått veiledning.
  • Evalueringen viser at prakissjokket er reelt, og at veiledningen ser ut til å dempe praksissjokket. Veiledningen har positiv betydning for utviklingen for de nyutdannede.
  • Veiledningen bedrer overgangen til yrkeslivet og bidrar til å utvikle gode lærere.

 

Positive utviklingstrekk for en nasjonal veiledningsordning

Hele Stortinget står samlet om at nye lærere skal få veiledning og Pedagogstudentene feiret med kakefest på Stortinget sammen med Utdanningskomiteen.

Hele Stortinget står samlet om at nye lærere skal få veiledning og Pedagogstudentene feiret med kakefest på Stortinget sammen med Utdanningskomiteen.

Stortinget har vedtatt at det skal bli nasjonale rammer for veiledningsordningen

Høsten 2016 la stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes fra Sosialistisk Venstreparti fram et representantforslag for Stortinget der de blant annet foreslo «Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere».

Saken ble behandlet i Stortinget 23. februar 2017. Da stod alle partier samlet for å få på plass nasjonale rammer som sikrer at alle nyutdannede lærere skal få veiledning. Stortinget vedtok enstemmig:

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning.

Alle partier står samlet om veiledning

Da Stortinget behandlet representantforslaget om veiledning fremhevet partiene behovet for at nyutdannede lærere skal få veiledning. Flere av stortingsrepresentantene skrøt også av Pedagogstudentenes arbeid og engasjement i saken. Se utdrag fra stortingsdebatten.

Hva skjer videre med veiledningsordningen?

I stortingsmeldingen Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (2016-2017) blir videre oppfølging av stortingsvedtaket beskrevet:

Departementet vil i samarbeid med partene, Pedagogstudentene og Nettverket for veiledning av nyutdannede lærere utvikle nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Rammene skal ivareta at alle nytilsatte får veiledning, og bidra til en større grad av likeverdighet i tilbudene. De nasjonale rammene skal gi rom for lokale tilpasninger (side 34).

Pedagogstudentene ser frem til å bidra til å utvikle de nasjonale rammene, og håper at disse vil være på plass i løpet av 2017.

Selv om de nasjonale rammene blir vedtatt, gjenstår det mye arbeid. Alle kommuner må tilpasse og utarbeide gode veiledningsordninger. Pedagogstudentene har høye forventninger til at både lokale og nasjonale myndigheter vil prioritere dette arbeide og følge opp på en god måte.

Når det er tverrpolitisk enighet om at alle nytilsatte lærere skal omfattes av en veiledningsordning innenfor gjeldende nasjonale rammer, har også Pedagogstudentene klare forventninger om at regjeringen vil følge opp stortingsvedtaket med friske midler i revidert statsbudsjett og statsbudsjettet 2018.

Hva gjør Pedagogstudentene?

Pedagogstudentene arbeider med veiledningsordningen på flere plan. Vi har hatt møter med alle politiske partier for å formidle lærerstudentenes syn på saken. Vi har også samarbeidet og hatt møter med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet og andre organisasjoner. Vi samarbeider også tett med Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere.

Vi arbeider for å spre informasjon om saken i media, sosiale medier og veiledning er en av våre hovedinnspill til statsbudsjettet. Pedagogstudentene ser frem til å bidra i arbeidet med å utvikle de nasjonale retningslinjene.

Pedagogstudentene arbeider med veiledningsordningen på flere plan. Vi har hatt møter med alle politiske partier og relevante samarbeidspartnere. Vi arbeider for å spre informasjon om saken i media, sosiale medier og veiledning er en av våre hovedinnspill til statsbudsjettet.

Pedagogstudentene arbeider med veiledningsordningen på flere plan. Vi har hatt møter med alle politiske partier og relevante samarbeidspartnere. Vi arbeider for å spre informasjon om saken i media, sosiale medier og veiledning er en av våre hovedinnspill til statsbudsjettet.

 

Fra nasjonale rammer til veiledning for alle

I begynnelsen av mai starter arbeidet med å utvikle de nasjonale rammene som skal sikre at alle nytilsatte lærere i barnehage og skole skal få tilbud om veiledningen.

For Pedagogstudentene er de nasjonale rammene startskuddet for å få på plass veiledning for alle nye lærere. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før dette blir en realitet.

Pedagogstudentene forventer at skole- og barnehageeier tar arbeidsgiveransvaret det er å følge opp de nyutdannede på en god måte, og vi forventer at myndighetene bevilger økte midler til ordningen.

Kommunene har et stort ansvar for at nyutdannede får den beste overgangen fra utdanning til yrke. Rektor og styrer har et spesielt ansvar for å tilrettelegge, differensiere oppgaver og gi de nyutdannede en trygg inngang til yrket.

Nasjonale rammer er en viktig milepæl på veien mot å sikra at alle nyutdannede får veiledning.

Nasjonale rammer er en viktig milepæl på veien mot å sikra at alle nyutdannede får veiledning.

Nasjonale rammer for veiledningsordningen

Pedagogstudentene mener det er flere tiltak som kan bedre at flere nyutdannede lærere forblir i yrket, og som kan styrke profesjonsutviklingen for nyutdannede.

Profesjonsutvikling for nyutdannede kan innebære følgende tiltak:

1. En veiledningsordning med nasjonale rammer som sikrer at alle nyutdannede får tilbud om veiledning. En nasjonal veiledningsordning bør innebære:
  • En lovfestet rett og plikt
  • Avsatt tid for veisøker og veileder
  • Kvalifiserte veiledere med formell veilederkompetanse (30 studiepoeng)
  • En regulering på hyppighet og varighet av veiledningen
  • Kompensasjon for veileder og veisøker
  • Den nyutdannedes behov må være førende for veiledningen
  • Ulik organisering og tematikk
2. Avsatt tid utover veiledningen
  • 20 % redusert undervisningsplikt og avsatt tid til faglig ajourføring og for- og etterarbeid for de nyutdannede de to første årene i jobb
3. En god kultur for imøtekomme de nyutdannede:
  • Støttende profesjonsfellesskap
  • Et bevisst lederskap som gir differensierte og tilpassede oppgaver til de nyutdannede.
  • Interesse for å se verdien av det de nyutdannede bidrar med inn i profesjonsfellesskapet av fersk kunnskap og kompetanse.
4. En ordning som muliggjør at lærere i både barnehage og skole får formell veilederutdanning. Det innebærer blant annet:
  • Nok gode og relevante videreutdanningstilbud
  • Lærere får dekt alle utgifter i forbindelse med videreutdanningen
  • Videreutdanning i veiledning innenfor arbeidstiden
  • Praktisk tilrettelegging ved arbeidsplassen.

 

Pedagogstudentene mener disse tiltakene, i tillegg til å beholde gode nyutdannede lærere i yrket, vil kunne styrke praksisopplæringen i lærerutdanningen samt være utviklende for hele profesjonsfellesskapet.

Vi mener veiledning av nyutdannede er viktig fordi det kan bidra til å beholde flere i yrket, være utviklende for den enkelte lærer, være utviklende for hele profesjonsfellesskapet og fordi det er til det beste for barna og elevene.

Vi mener veiledning av nyutdannede er viktig fordi det kan bidra til å beholde flere i yrket, være utviklende for den enkelte lærer, være utviklende for hele profesjonsfellesskapet og fordi det er til det beste for barna og elevene.

 

Les mer

Evaluering av veiledningsordningen. Sluttrapport (Rambøll 2016)

Evaluering av veiledningenordningen. Delrapport (Rambøll 2015)

Vurderte å slutte som lærer første halvår (NRK)

Faktaark 5/2017: Evaluering av veiledningsordningen for nyutdannede lærere og barnehagelærere

 

Referanser:

Rambøll (2015) https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/ny-delrapport-evaluering-av-veiledningsordningen-for-nyutdannede-pedagoger-i-barnehage-og-skole-vedlegg-inkl.pdf

Rambøll (2016) http://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf

Dahl et al (2016) https://www.regjeringen.no/contentassets/17f6ce332c47437c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

Brandmo, Christian; Tiplic, Dijana & Elstad, Eyvind (2014). The achievement goal theory as an approach to study school principals‟ leadership motivation . Problems of Education in the 21st Century. ISSN 1822-7864. 58, s 27- 38

Ingersoll, R. M. & Smith, T. M. (2004). Do teacher induction matter? NAASP Bulletin, 88 (638), 28-40.

Ingersoll, R. M. & Strong, M. (2011). The impact of induction and mentoring: programs for beginning teachers: a critical review of research. Review of Educational Research, 81 (2), 201-23

Parker, M. A., Ndoye, A. & Imig, S. R. Ingersoll, R. M. & Smith, T. M. (2004). Do teacher induction matter? NAASP Bulletin, 88 (638), 28-40.

Totterdell & Arrowsmith, (2007) A systematic review of the research evidence on the induction of newly qualified teachers. Paper presented at the ECER annual Conference Ghent University, Belgium. (basert på 75 ulike studier)

Houston, W. R., McDavid, T, & Marshall, F. (1990). Effects of experienced support teacher assistance on first-year teacher confidence, satisfaction and plans to continue teaching. In A study of the induction of 300 first year teachers and their mentors, 1989-90. Houston, TXT: Texas Education Agency, Houston, Independent School District and University of Houston.

Spuhler, L. & Zetler, A. (1995). Montana beginning teacher support program: final report. Helena, MT: Montana State Board

0
Shares