Vi trenger kompetente og kunnskapsrike lærere for våre barn. Det er noe ingen er uenig i. Men å stille krav om karakteren fire i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningen, er et lite treffsikkert krav for å oppnå målet.

 

Pedagogstudentenes leder, Hedda Eia Vestad, mener karakterkrav i matematikk er feilslått og må endres

Pedagogstudentenes leder, Hedda Eia Vestad, mener karakterkrav i matematikk er feilslått og må endres.

Debatten om firerkravet i matematikk blusset opp igjen etter det ble kjent at kun 149, av de 486 som fikk betinget opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanningene, fullførte og bestod forkurset. Pedagogstudentene er for at det stilles krav, men vi mener kravene må være rimelige og mer treffsikre enn det firerkravet er.

Slik opptakskravene er i dag, kan du ha høye karakterer i alle fag og et ønske om å bli lærer i språk, samfunnsfag, praktiske og estetiske fag, men ikke få muligheten til dette dersom du har karakteren tre i matematikk. Slik var det for Cecilie Martinessen, som Bergens Tidene skrev om 14. august.

I vår gikk hun ut fra den videregående skolen med 4,5 i snitt og en sekser i norsk muntlig. Denne høsten skulle hun ha begynt på lærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Men en dårlig karakter på matteeksamen satte en stopper for planene.

Vil bli norsklærer – 3 i matte stoppet henne

Det er ikke bare Cecilie som må utsette lærerdrømmen på grunn av mattekravet. Også Mina, som vil bli norsklærer, måtte se sin drøm om å gå på lærerutdanningen utsatt, til tross for svært gode karakterer. Vi tok en prat med Mina om hvordan hun, som én av mer enn 1000 som startet på forkurset, fikk sitt ønske om å studere til å bli lærer stoppet av dette kravet.

Et snevert kunnskapssyn

Matematikk alene blir satt som et mål på om du er god nok, før du har begynt, og helheten eller andre styrker ser man bort ifra. Pedagogstudentene mener det er svært skadelig for fremtidens skole om vi skal utheve enkeltfag så mye. Vi har behov for et mangfold av kompetanse i skolen. Formålsparagrafen og generell del av læreplanen fastslår at elevene skal få et bredt perspektiv på læring og det hele mennesket, og det er dette kunnskapssynet som skal ligge til grunn i skolen.

Vi trenger lærere i skolen til alle skolens fag, som har solid fagkunnskap, er dyktige pedagoger og har kunnskap og ferdigheter til å lede, se den enkelte og legge til rette for læring. En lærers arbeid er langt mer enn faglig kunnskap. En lærers arbeid er mer enn et enkeltfag.

Et bedre krav

Pedagogstudentene ønsker heller et krav om 40 skolepoeng i snitt. Vi mener at dette vil være et smartere krav som viser et mer helhetlig grunnlag. Kravet gir rom for å ha ulike styrker som man bringer inn i studiene, heller enn å utheve enkelte fag som nøkkelen for å komme inn på studiet. Pedagogstudentene er for at det stilles høye krav for de som skal undervise våre barn, men det må være riktige og treffsikre krav.

Fra lærerstudent til lærer

Det er gjennom lærerutdanningen man skal bli lærer. Vi er for at det stilles høye krav gjennom utdanningen slik at det er høye krav for å kunne komme ut i skolen og undervise elever. Gjennom en kvalitetssikret og god utdanning som både kvalifiserer faglig, har praksis og skikkethetsvurdering vil man få gode lærere. Den nye masterutdanningen vil være profesjonsrettet og stille høye krav til studentene, noe vi mener bra. Realiteten i dag er at lærerstudentene har høye snitt når de kommer inn, noe blant annet den nye GNIST-indikatorrapporten viser.

Hull i hode-politikk

Krf-leder, Knut Arild Hareide, uttalte til Bergens Tidende at regjeringens mattekrav er hull i hode-politikk. Regjeringen forsøker å løse komplekse problemer med en enkel quick fix, sier lærer Thom Jambak til Dagbladet.

Er det en ting vi ikke trenger i lærerutdanningen er det dårlige og lite treffsikre krav, som karakterkravet i matematikk. Kravet holdt mer enn 330 unna lærerutdannelsen i år og dette på et grunnlag vi mener er uakseptabelt.

Det er ingen skam å snu!

Lær mer