Av Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.

Jeg er invitert til å skrive om fagforeningsbevissthet. Jeg, en 60 år gammel fagforeningsleder, skal fortelle studenter i lærerutdanningenehvorfor det i framtida vil være klokt å være organisert. Lenge etter at jeg er pensjonist, ja rett og slett etter min tid. Det kan fort bli litt retro. Men skitt au, jeg tror det er noen verdier som kommer til å vare, og som oppleves som viktige enten du er 20 eller 60 år. Og disse verdiene kan knyttes til fellesskapet i en fagforening.

 

Samfunnsutviklingen

I den store samtalen om samfunnsutviklingen, dukker begrepet «det nye arbeidslivet» ofte opp. Noen ganger tegnes et framtidsbilde av arbeidstakere som er sin egen arbeidsgiver, som selger sine tjenester direkte til kunden, ofte gjennom avansert teknologi. Også læreryrket er det mulig å se for seg i et slikt bilde. Som lærer ville det være mulig å selge inn undervisning til en eller flere skoler, spesialisere seg smalt, og opprette systemer hvor elever kan vurdere undervisningen og bidra til å selge produktet. Fristende?

Svært lite i utviklingen av organisasjonslivet i Norge tyder på at vi er på vei mot et arbeidsliv hvor fagforeningen blir mindre viktig. Det er mange grunner for å opprettholde den nordiske modellen, hvor sterke fagforeninger er et av kjennetegnene. Jeg skal peke på tre grunner som kan være viktige for den enkelte, og de heter økonomisk trygghet, faglig utvikling og samfunnsengasjement. Og disse tre grunnene handler ikke bare om deg som individuell arbeidstaker – de handler også om hvordan du vil at andre skal ha det.

Økonomisk trygghet

Økonomisk trygghet. For mange er antakelig dette den aller viktigste grunnen til å organisere seg, og det er ikke så rart. Forutsigbar lønn og pensjon er avgjørende for om du kan kjøpe leilighet, ha råd til en bra levestandard, eller om barna dine kan delta i fritidsaktiviteter. Det er ikke noe galt i å være opptatt av egen lønn og pensjon. Men vi får noe i tillegg gjennom å si ja til et organisert arbeidsliv. Vi får for eksempel åpenhet om hvordan lønn og pensjon fordeles mellom yrkesgrupper. Vi har organer som overvåker lønnsutviklingen og som gjør at vi kan basere lønnsutviklingen på kunnskap. Vi kan diskutere hva som er rettferdig og bærekraftig, både før og etter et lønnsoppgjør. Hvordan godene fordeles i samfunnet, blir mer gjennomsiktig.

Medlemmene i Utdanningsforbundet har tradisjonelt vært svært opptatt av at det er kollektive lønnsoppgjør, og at vi slipper unna både «trynetillegg» og «lua i hånda-mentalitet». Jeg er stolt av å være en del av dette fellesskapet. Så er jeg den første til å innrømme at systemet langt fra er perfekt. Derfor må også nye generasjoner engasjere seg i fagforeningsarbeid og fortsette å utvikle de ordningene vi har.

Faglig utvikling

Faglig utvikling. I stadig større grad er også fagforeningen blitt en arena for å utvikle faglighet og profesjonsidentitet. For oss lærere betyr dette at vi kan engasjere oss i fagforeningen for å arbeide for bedre barnehage og skole. Vi har en helt unik kunnskap som vi må utvikle i fellesskap, til beste for barnehagebarn, elever og studenter. Lærerprofesjonens kunnskap er basert på forskning og formell utdanning, og den utvikles gjennom erfaring og praksis. Ingen andre har denne kombinasjonen av kunnskap om utdanning i Norge. Det at vi møter barn og unge hver dag, og lytter til deres ytringer og meninger, gir oss et ansvar for å forvalte kunnskapen vår godt.

I moderne fagforeninger står profesjonsperspektivet sterkt. Derfor har vi for eksempel utviklet den profesjonsetiske plattformen og en egen forskningsportal som kan brukes på arbeidsplassen eller på andre møteplasser i Utdanningsforbundet. Skal vi være sterke og tydelige i den utdanningspolitiske debatten, trenger vi medlemmer som engasjerer seg faglig.

Samfunnsbevissthet

Samfunnsbevissthet. Utdanningsforbundet er en del av UNIO, som er en sammenslutning av forbund med medlemmer som jobber både i offentlig og privat sektor. Felles for disse er at de har høyere utdanning og eksempler er politi, prester og sykepleiere. Men Utdanningsforbundet er også en del av det store fagforeningsfellesskapet. Vi har flere eksempler i Norge på at det store fellesskapet trengs når vi skal gjennomføre store endringer i samfunnet, da spiller det såkalte trepartssamarbeidet en viktig rolle.

Kjernen i læreroppdraget er å gi god utdanning og ivareta barnehagebarns og elevers interesser og rettigheter. Jeg er sikker på at vårt arbeid blir bedre når profesjonskollektivet står sammen i en organisasjon som kan se faglighet og arbeidsvilkår i sammenheng. Men jeg mener også at det viktigste er at dere organiserer dere, framfor å velge å være uorganisert. Vi kommer til å trenge trepartssamarbeidet, dersom vi skal finne gode og rettferdige løsninger på samfunnets problemer. Miljøutfordringen, eller den økende barnefattigdommen i Norge, er eksempler på at vi må gjøre felles løft.

Vi trenger nye hoder og hjerter – jeg ønsker dere velkommen til fagforeningen.

 

(Dette innlegget stod på trykk i siste utgave av medlemsbladet vårt Under Utdanning).

 

 

0
Shares