Pedagogstudentene mener: 

Minstenorm for lærertetthet: 

  • Det må sikres en minstenorm for lærertetthet som er til det beste for elever i skolen. 
  • Vi støtter forslagene om å innføre en norm for lærertetthet som sikrer at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen på skolenivå ikke overstiger 15 elever på 1.–4. trinn og 20 elever på 5.–10. trinn i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2). 

Kompetansekrav: 

  • Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis dispensasjon fra dette. Nye krav skal ikke ha tilbakevirkende kraft. 
  • Det skal arbeides for kompetansekrav innenfor alle fag i skolen. 
  • Profesjonsutvikling for lærere og pedagoger er både en rettighet og en plikt. Det må derfor være et system for faglig utvikling gjennom etter og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. 

Opptakskrav: 

  • Opptak til grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. 

Utfyllende kommentarer: 

Lærernorm 

Pedagogstudentene er svært glade for at det ved årets statsbudsjett ble klart at det innføres en minstenorm for lærertetthet på skolenivå. Vi tror at dette er et viktig grep for å gi bedre undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. Dessuten mener vi at dette vil bedre arbeidsforholdene til lærerne, gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed er et viktig grep for å rekruttere og beholde gode lærere i yrket. 

Kompetansekrav 

Pedagogstudentene mener det bør arbeides for at det skal være kompetansekrav innenfor alle fag i skolen. Vi er derimot sterkt imot at kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft, slik som regjeringen Solberg har foreslått. Slik vi forstår det er det nå flertall for at kompetansekravene fra 2015 fremdeles vil ha tilbakevirkende kraft og 33 000 lærere vil stå i fare for å bli avskiltet i 2025. Pedagogstudentene vil sterkt advare mot denne avskiltingen. Det er en giftig cocktail av flere grunner: 

1. Rekrutteringshensyn 

2. Press på lærerutdanningene 

3. Kvaliteten på lærerutdanningene 

Som det kommer frem i representantforslagene er allerede det allerede i dag et stort behov for flere tusen lærere, og behovet vil bli ytterligere forsterket med minstenormen for lærertetthet. Legger man på 33 000 avskiltede lærere, snakker vi om en rekrutteringskrise. Å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft, vil ikke bare være urealistisk å gjennomføre, det vil også gjøre læreryrket mindre attraktivt gjennom mangel på respekt for kompetanse og krav om videreutdanning man ikke har rett til. 

Press på lærerutdanningene 

Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft vil også være svært skadelig for kvaliteten på grunnutdanningen i lærerutdanningene. Lærerutdanningene er allerede i dag under et sterkt press. Det er spesielt lærerutdannerne som er en presset ressurs. Vi i Pedagogstudentene får rapportert at erfarne lærerutdannere flyttes fra grunnutdanningene til å undervise på videreutdanningstilbud, mens de mindre erfarne settes til å undervise i grunnutdanningene. Samtidig er lærerutdannerene en presset ressurs i lærerutdanningene generelt. I en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet, kommer det frem at det kan være vanskelig å rekruttere lærerutdannere fra skoleverket fordi lønnen er lavere, og at mulighetene til å kvalifisere seg videre til høyere kompetanse og arbeidsvilkårene er dårlige1. 

Rekrutteringshensyn 

Rekruttering til læreryrket er avgjørende for å lykkes med både lærernorm og kompetansekrav for lærere. Skal man lykkes med å rekruttere lærere, mener Pedagogstudentene det er avgjørende at man prioriterer kvaliteten til lærerutdanningene og arbeider for å gjøre selve yrket attraktivt. I Gnist indikatorrappport 2016 kommer det frem at det er stor lekkasje i mange ledd: Fra søkere til studenter som faktisk er kvalifiserte, får tilbud om plass og velger å starte på utdanningen, frafall underveis i utdanningen, uteksaminerte lærerstudenter som faktisk velger å starte å arbeide i skolen, og fra lærere som har startet å arbeide i skolen og slutter etter få år2. Pedagogstudentene mener man må undersøke årsakene til disse lekkasjene, og spesielt hvorfor én av fire ikke starter å arbeide i skolen etter utdanningen. 

Å rekruttere lærere handler med andre ord ikke kun om hvem som starter på lærerutdanningen, men like mye hvem som fullfører utdanningene og velger å starte og bli i yrket. Derfor mener vi det er avgjørende at man prioriterer lærerutdanningene gjennom at disse sikres bedre rammer ved høyere finansiering, og at det arbeides aktivt for å rekruttere og beholde gode lærerutdannere. På samme vis som læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, er dyktige lærerutdannere avgjørende for kvaliteten i lærerutdanningene. Skal man rekruttere lærere, må selve yrket være attraktivt og da er lønn og arbeidsvilkår viktig. Vi mener lærernormen bidrar til å gjøre læreryrket mer attraktivt, mens kompetansekravene med tilbakevirkende kraft gjør det mindre attraktivt. 

Opptakskrav til læreryrket 

Pedagogstudentene er opptatt av at det stilles krav til oss som lærerstudenter både i forkant av utdanningene og underveis i utdanningene. Vi mener opptak til grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Det vil gi om lag samme antall kvalifiserte søkere som dagens krav med 35 skolepoeng og krav om 3 i norsk og 4 i matematikk, men vil være et langt klokere opptakskrav med tanke på å rekruttere lærere med en breddekompetanse som vil gjenspeile skolens og samfunnets behov for kompetanse. 

1 Kvalifisering, tid og lønn 2017: https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/rapporterutredninger/rapport_02.17/rapport_02.2017_kvalifisering_tid_og_lonn.pdf 

2 Gnist indikatorrapport 2016: https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf 

med en breddekompetanse som vil gjenspeile skolens og samfunnets behov for kompetanse.