Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet representerer over 20 000 lærer- og pedagogstudenter fra hele landet. Pedagogstudentene mener det er svært positivt at UHR-Lærerutdanning har ansvar for å revidere og utvikle de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene, og vi er glad for at vi som representerer landets lærerstudenter får anledning til å gi våre innspill. 

I høringsbrevet skisserer UHR-Lærerutdanning noen spørsmål som de særskilt ønsker høringsinstansenes innspill rundt og vi vil primært knytte våre kommentarer til disse. 

Pedagogstudentene mener: 

  • • De nasjonale retningslinjene for 3-årig yrkesfaglærerutdanning har hatt en god utvikling fra slik de forelå og dokumentet som er på høring bidrar i større grad som et godt utgangspunkt for institusjonenes videre programarbeid. 
  • • Det er positivt at utdanningen tilbys med ulike organiseringer for å sikre rekruttering og gjennomføring. Det er svært viktig at de ulike organiseringene sikres en likeverdig høy kvalitet, både med hensyn på praksis og det helhetlige utdanningsløpet. 

Utdanningen kvalifiserer til arbeid som lærer for trinn 8-13 i grunnutdanningen: Ivaretar retningslinjene hele dette løpet i sine beskrivelser, og især trinn 8-10? 

Pedagogstudentene mener det er positivt at YFL er for trinn 8-13 og at kompetansen til lærere fra YFL kan være et positivt bidrag på ungdomstrinnet. Det kommer ikke tydelig frem hvordan YFL også retter seg spesifikt mot ungdomstrinnet i retningslinjene, mener vi. Vi ønsker en konkretisering av at YFL må innbefatte kompetanse om overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring. I tillegg har vi et par konkrete punkter å ta med i arbeidet: 

  • • I tråd med at det har blitt vedtatt et nytt grunndokument for grunnopplæringen i skolen, «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» stiller vi spørsmål ved at spesielt de tverrfaglige temaene (folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap) ikke blir tematisert i retningslinjene for treårig yrkesfaglærerutdanning. Dette nevnes spesielt i sammenheng med at utdanningen skal kvalifisere for arbeid også på ungdomstrinnet og ikke kun for de yrkesfaglige studieprogrammene i videregående opplæring. 
  • • I sammenheng med ovenstående punkt, er det også et savn at ikke profesjonsfaglig digital kompetanse nevnes eller fremheves i retningslinjene. Regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017 – 2021, «Framtid, fornyelse og digitalisering» nevner spesifikt: Teknologi er integrert i ulike deler av læreplanverket. Teknologi er omtalt i ny overordnet del, i ulike læreplaner for fag, i egne valgfag på ungdomstrinnet og i en rekke programfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Vi mener derfor at dette bør tydeligere inn som en del av yrkesfaglæreres kompetanse, og at vektleggingen av teknologisk og digital kompetanse bør fremstå som viktigere enn per nå. 

Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forsknings- og utviklingsfronten på området/temaet yrkesfaglærerutdanning, og åpne nok til å gi rom for den dynamikken som er i dagens arbeidsliv? 

Yrkesfagene i videregående opplæring og yrkene man utdanner til, er i stadig endring og det vil kreve faglig oppdatering også av yrkesfaglærere i fremtiden. Kapittel 4.1.4 med tilhørende læringsutbyttebeskrivelser har viktige elementer med for å rette inn mot endringskompetanse og utvikling. Ellers vurderer vi retningslinjene til å være åpne nok til å gi rom til dynamisk utvikling. 

Er retningslinjene hensiktsmessig uformet og formulert for institusjonelt arbeid med utforming av undervisning, arbeidsformer, vurderings- og eksamensformer? 

Overskriften på kapittel 6 nevner vurderingsformer, men dette kommer ikke til syne i kapittelet. Det kan derfor fjernes og holdes til kapittel 7. Etter Pedagogstudentenes syn er det positivt at YFL studentene skal oppleve ulike vurderings- og eksamensformer som et utgangspunkt for selv å velge vurderingsformer i egen yrkesutøvelse. Denne konkretiseringen kan med hell også flettes inn i kapittel 6. Varierte former for undervisning, arbeidsformer og vurdering er spesielt utfordrende med de ulike organiseringsformene YFL har og det blir svært viktig at det følges opp i sammenheng med blant annet skikkethetsvurdering.

  • Yrkesfaglærerstudentene skal gjennom sitt studieløp gjøres i stand til å reflektere over etiske problemstillinger i arbeidslivet og hvilke rettigheter og vern en har krav på i henhold til HMS-regler om annet lovverk. 

Gir retningslinjene et grunnlag for utdanningsinstitusjonene til å utvikle en helhetlig lærerutdanning med utgangspunkt i en yrkesfaglærers oppgaver og funksjoner? 

Retningslinjene som foreligger har videreutviklet treårig yrkesfaglærerutdanning på en god måte, etter vårt syn. Dersom disse operasjonaliseres på en god måte i programplaner og i praksis, kan det tilrettelegge godt for yrkesfaglærere som kan virke i en mangfoldig videregående opplæring og til dels også på ungdomstrinnet. Spesielt viktig blir det at profesjonsfaget kan ivareta ansvaret for en felles kunnskaps- og kompetansebase for yrkesfaglærere, på tvers av de ulike retningene og fagområdene. 

Er det tematikk som er spesielt viktig for utviklingen av YFL, som mangler? 

Pedagogstudentene savner mer om HMS-regler og sikkerhet i retningslinjene. Det er svært viktig med kunnskap om håndtering av utstyr og sikkerhet for elevene i opplæringen og som forberedelse til lærlingperioden og yrkeslivet. Det er ikke tydelig nok slik det for eksempel står i første læringsutbyttebeskrivelse under punkt 5.1.1 «kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for yrkesutøvelsen» eller i punkt nummer tre «kan vurdere behov for HMS-tiltak». 

Eksempel på hva som kan inngå i en forsterking eller et nytt punkt: 

Pedagogstudentene er glad for at profesjonen får ta del i revideringen og utviklingen av retningslinjene, og vi bidrar gjerne i den videre prosessen.