Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet representerer rundt 20 000 lærer- og pedagogstudenter fra hele landet. Pedagogstudentene mener det er svært positivt at NRLU har ansvar for å revidere og utvikle de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene, og vi er glad for at vi som representerer landets lærerstudenter får anledning til å gi våre innspill. 

I høringsbrevet skisserer NRLU noen spørsmål som de særskilt ønsker høringsinstansenes innspill rundt. Pedagogstudentene vil ta utgangspunkt i disse spørsmålene, men vil fokusere på vårt viktigste innspill: 

– Pedagogstudentene mener de treårige faglærerutdanningene skal styrkes for å ivareta de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen. Det bør tilrettelegges for å kunne ta to undervisningsfag i utdanningene. 

Legger retningslinjene til rette for å utdanne lærere med fagkompetanse som er relevant og dekkende for de undervisningsarenaene de utdannes for? 

Pedagogstudentene mener dessverre ikke at det legges til rette for å utdanne lærere med fagkompetanse som er relevant og dekkende for de undervisningsarenaene de utdannes for. Det er et gap mellom kompetansen utdanningen gir, og kravene som stilles for tilsetting og undervisning. 

Pedagogstudentene er svært opptatt av å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen og å styrke faglærerutdanningene. Vi er svært bekymret for utviklingen vi ser der undervisning i de praktiske og estetiske fagene foregår uten kvalifiserte lærere, samtidig som det nylig kommer frem fra Gnist-indikatorrapport 2016 at kun rundt 50 % av studentene som har fullført faglærerutdanning begynner å arbeide i skolen (Gnist 2016:17). Dette er svært alvorlig og Pedagogstudentene mener man bør arbeide for å finne årsaken til at kun halvparten av kandidatene med faglærerutdanning begynner å arbeide i skolen. Tilbakemeldingene vi får fra våre tidligere medlemmer er imidlertid at de ikke får seg jobb. 

Pedagogstudentene mener dessverre ikke at det legges til rette for å utdanne lærere med fagkompetanse som er relevant og dekkende for de undervisningsarenaene de utdannes for. Vi mener årsaken kan være at det er krevende å bli ansatt i skolen hvis man kun har undervisningskompetanse i ett fag, og spesielt når det ikke stilles tilsvarende krav til studiepoeng i de praktiske og estetiske fagene i § 14 i Forskrift til opplæringslova, som utdanningen gir. For barnetrinnet og ungdomstrinnet er kravet for tilsetting og undervisning: «faglærarutdanning i praktiske og/eller estetiske fag, jf. nasjonale rammeplanar, eller tilsvarande kompetanse i desse faga. Tilsetjing kan skje for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning» og for videregående opplæring tilsvarende med 60 studiepoeng. Dans og drama/teater er dessuten heller ikke et obligatorisk undervisningsfag i grunnopplæringen. Forskriften om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag slår fast at «faglærerutdanningen omfatter 120 studiepoeng i praktiske og estetiske fag og 60 studiepoeng i profesjonsfag». Det er med andre ord et gap mellom kompetansen utdanningen gir, og kravene som stilles for tilsetting og undervisning. 

Pedagogstudentene mener på bakgrunn av dette at en av de beste måtene man kan styrke faglærerutdanningen, er å åpne opp for en fleksibilitet som gjør at man kan få to undervisningsfag i utdanningene. 

Pedagogstudentene registrerer at innenfor dans har man et valgbart område på 30 studiepoeng som «Den valgbare delen kan bygge på eller være en ytterligere fordypning i dans eller et annet fag/emne» (s. 20), og at man innen drama har et valgbart område på 30 studiepoeng som «Den valgbare delen kan bygge på eller være en ytterligere fordypning eller et breddestudium innen drama/teater hovedområde. Valgfaget kan også være et studium i dans eller musikk.» (s. 27). Innen de andre praktiske og estetiske fagene har man derimot ikke tilsvarende muligheter. 

Pedagogstudentenes sterkeste anbefaling er derfor at man ser på en samordning på tvers av alle fagområdene hvor det blir mulig for studentene å velge et valgbart område på minst 30 studiepoeng. Pedagogstudentene mener man i dette valgbare området bør få muligheten til å velge et annet relevant undervisningsfag, enten et annet praktisk eller estetisk fag, eller et annet undervisningsfag i grunnopplæringen. 

Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger? 

Pedagogstudentene mener generelt det er god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger. Pedagogstudentene mener derimot at hensynet til faglig bredde og studentmobilitet, jamfør vårt innspill om muligheten til å få undervisningskompetanse i flere fag, kunne vært bedre ivaretatt i retningslinjene. 

Utdanningsinstitusjonene må tilrettelegge for studentmobilitet innenfor gjeldende nasjonale rammer. Det må arbeides for nasjonalt og regionalt samarbeid, samt samarbeid på utdanningsinstitusjonene, som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt. 

Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? 

Pedagogstudentene mener at retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene har et gjennomgående fokus på forskning på en slik måte at det krever oppdatert og relevant forskning for å nå formålet. Retningslinjene har åpne formuleringer som gir rom for nyutvikling. 

Gir retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene tydelige nok føringer om at faglærerutdanningene er integrerte utdanninger hvor fagdidaktiske perspektiver er sentralt i alle fag? 

Pedagogstudentene oppfatter at det kommer tydelig frem at fagdidaktiske perspektiver er sentralt i alle fag. 

Kommer det tydelig fram i retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene at faglærerne har både en bredde- og dybdekompetanse innenfor det aktuelle praktiske og estetiske faget? 

Pedagogstudentene mener det kommer frem at faglærerne skal ha bredde og dybdekompetanse innen det aktuelle praktiske og estetiske faget. Vi savner som nevnt imidlertid at faglærerne burde ha undervisningskompetanse i flere fag. 

Er detaljeringsgraden i retningslinjene hensiktsmessig for institusjonenes arbeid med undervisnings- og arbeidsformer og vurderings- og eksamensformer? 

Pedagogstudentene mener enkelte læringsutbyttebeskrivelser er litt for innholdstette og tvetydige. Disse kan med fordel deles opp for å gjøre arbeidet med undervisning og vurdering enklere. Her er noen eksempler på innholdstette læringsutbyttebeskrivelser som med fordel kan deles i flere læringsutbyttebeskrivelser eller forkortes: 

– har kunnskap om motivasjon, læring og utfordringer i læringsarbeidet for ulike 

grupper av elever og hvilke muligheter praktiske og estetiske tilnærmingsmåter gir 

– har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer knyttet til de praktiske og estetiske fagene 

– har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike barne- og ungdomskulturer og fellesskapets betydning for et inkluderende læringsmiljø, og hvordan ulike tilnærmingsmåter i praktiske og estetiske fag kan bidra til å håndtere og forebygge konflikter og mobbing (s. 11-12) 

Pedagogstudentene mener man med fordel man kan rydde i læringsutbyttebeskrivelsene, gjøre dem mer overordnet, unngå gjentakelser og generelt gjøre dem tydeligere. 

Gir beskrivelsen av profesjonsfaget tydelige nok muligheter og føringer for å se fag, pedagogikk og didaktikk i sammenheng i utdanningen? 

Pedagogikkfaget kan med fordel tydeliggjøres og prioriteres tydeligere i beskrivelsen av profesjonsfaget. 

Andre tilbakemeldinger 

Det er positivt at det anbefales at praksisveileder bør ha veilederkompetanse. Pedagogstudentene mener derimot at veilederkompetansen burde være på 30 studiepoeng. 

Pedagogstudentene mener generelt de nasjonale retningslinjene for faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag gir et godt grunnlag for institusjonenes videre programarbeid. 

Vi håper dere ønsker å vurdere vårt innspill om å samordne valgfrie emner på tvers av utdanningene, slik at utdanningene gir fleksibilitet slik at studentene kan få undervisningskompetanse i to fag. Vi tror dette er et av de viktigste grepene for å styrke faglærerutdanningene. Vi må ta på alvor at faglærere med solid kompetanse ikke blir prioritert i ansettelser på grunn av få undervisningsfag. 

Pedagogstudentene er glad for at profesjonen får ta del i revideringen og utviklingen av retningslinjene, og vi bidrar gjerne i den videre prosessen. 

Referanser: 

Gnist indikatorrapport (2016): 

https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf 

Forskrift til opplæringsloven § 14: 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_16#KAPITTEL_16 

Forslag til nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, høringsdokument (2017): 

http://www.uhr.no/documents/H_ring____Nasjonale_retningslinjer_for_tre_rige_fagl_rerutdanninger_revidert.pdf