Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet vil takke for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag Dokument 8:115 S (2017-2018) om lærermangel. Kvalifiserte lærere er avgjørende for kvaliteten i skolen og barnehagen, og som representant for over 20 000 lærer- og pedagogstudenter i hele Norge ønsker vi å være en konstruktiv samarbeidspartner for å sikre alle barn og elever kvalifiserte lærere nå og i fremtiden. 

Vi vil innledningsvis oppsummere våre hovedinnspill før vi videre i innspillet begrunner våre standpunkt. 

Pedagogstudentene mener: 

  1. Vi støtter forslaget om en stortingsmelding om rekruttering av lærere med tiltak for å sikre kvalifiserte lærere. Stortingsmeldingen bør særlig: • Utrede hvorfor 25 % av alle lærerutdannede ikke arbeider i skolen to år etter endt utdanning1 
    • Utrede hvorfor 9 % av nyutdannede som begynner å arbeide i skolen har sluttet i yrket etter ett år2 
    • Utrede de nasjonale behovene for lærere med tanke på skoletype, fag, geografi i lys av de nasjonale tilbudene i landets åtte lærerutdanninger 
    • Utrede hvordan PPU som landets største lærerutdanning kan styrkes slik at flere av kandidatene starter å arbeide i skolen 
    • Utrede hvor mange praksisveiledere og hvor mange veiledere av nyutdannede som har formell veilederkompetanse 
    • Utrede hvorfor 40% av alle nyutdannede ikke får veiledning3 
  2. En eventuell stortingsmelding må imidlertid ikke bli en hvilepute. Tiltak mot lærermangelen bør iverksettes allerede nå. Vi mener de viktigste rekrutteringstiltakene dere kan gjøre er: • Sikre at alle nyutdannede lærere omfattes av en veiledningsordning 
    • Sørge for tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i lærerutdanningene 
    • Gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom bedre lønns- og arbeidsvilkår 

Utfyllende kommentarer: 

1. Hvorfor Pedagogstudentene støtter en stortingsmelding 

Pedagogstudentene tror en stortingsmelding vil kunne tette kunnskapshull vi har om årsakene til lærermangelen i dag. Vi er ikke av samme oppfatning som statsråd Jan Tore Sanner, som i sitt svar til representantforslaget skriver at han er «uenig i at vi mangler et tilstrekkelig faktagrunnlag». 

Vi vet ikke hvorfor 25 % av alle lærerutdannede ikke har begynt å jobbe i skolen to år etter endt utdanning4. Disse tallene ble vi først kjent med gjennom GNISTs indikatorrapport sommeren 2017, men de er på langt nær utfyllende nok. De sier ingenting om årsakene til at de lærerutdannede ikke jobber som lærere er knyttet til utdanningen eller yrket. De sier ingenting om de lærerutdannede har prøvd å få jobb i skolen, men ikke lyktes eller om de ikke ønsker å jobbe i skolen i det hele tatt. De er ikke sammenlignet med frafallstall mellom utdanning og yrke i andre profesjonsutdanninger. 

Vi vet heller ikke nok om sammenhengen mellom rekrutteringsbehovene med tanke på skoletype, fag, geografi og kapasiteten og tilbudene i landets åtte lærerutdanninger. Skal man rekruttere lærere som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet og skolens behov, må vi vite hvordan vi kan utnytte bredden i lærerutdanningene og prioritere flere utdanninger enn kun grunnskolelærerutdanningene. Dette bør utredes, slik at man kan lage en nasjonalt koordinert rekrutteringsstrategi- og kampanje. 

Vi trenger også mer kunnskap om turnoveren i læreryrket. Hvorfor slutter 9 % av de som begynner i løpet av det første året i yrket5? Er arbeidsoppgavene ikke som man hadde sett for seg? Mangler de oppfølging på arbeidsplassen? 

Vi vet heller ikke nok om hva som hindrer oss i å oppfylle Stortingets ønske om veiledning til alle nyutdannede6. Selv om vi vet at kvalifiserte veiledere har stor betydning for både kvaliteten på praksisoppholdene for lærerstudenter og oppfølging av nyutdannede lærere, finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange kvalifiserte veiledere vi faktisk har. Videre vet vi at 40 % av nyutdannede ikke får veiledning7, men vi har ikke nok kunnskap om årsakene til det. Vi kjenner heller ikke til regionale forskjeller i hvor det tilbys veiledning og hvor det ikke gjør det. Å grave i ulike hinder og suksessfaktorer for veiledning, samt undersøke regionale forskjeller, vil legge bedre til rette for at vi kan få veiledning til alle. 

Alle disse problemstillingene kan belyses i en stortingsmelding, og derfor er vi positive til det. Samtidig vil det ta lang tid før en eventuell stortingsmelding kan legges fram, og vi har behov for disse tallene så snart som mulig for å unngå større lærermangel. Stortinget bør også vurdere å be Kunnskapsdepartementet om å utrede enkeltpunkter dersom en tror dette vil gå raskere. 

Samtidig som det finnes områder vi mangler utfyllende kunnskap om, mener Pedagogstudentene vi allerede har god kjennskap til tiltak som kan hjelpe på lærermangelen. Derfor understreker vi at en eventuell stortingsmelding ikke må bli en hvilepute. Det er flere tiltak vi bør sette i gang så raskt som mulig. 

2. Hvilke tiltak som kan gjøres allerede før en stortingsmelding 

  1. a) Sikre at alle nyutdannede lærere omfattes av en veiledningsordning 

Både erfarne lærere og de som akkurat har begynt i yrket oppgir at overgangen mellom lærerutdanning og -yrke er krevende8. Vi mener veiledning av nyutdannede lærere er ett av de viktigste tiltakene Stortinget kan følge opp for å sørge for at: 

  • Studentene som har fullført lærerutdanning faktisk ønsker å starte i læreryrket – I dag er det 25 % som ikke har startet å arbeide som lærere i løpet av de to første årene etter endt utdanning9 
  • Studentene som begynner i yrket, forblir i yrket – I dag slutter 9 % allerede det første året i yrket10 
  • Læreryrket fremstår som attraktivt med gode arbeidsforhold 

For et år siden vedtok Stortinget enstemmig følgende: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning»11. 

Pedagogstudentene tror det er nødvendig at veiledningsordningen lovfestes og finansieres for å innfri Stortingets vedtak om at alle nyutdannede lærere skal omfattes av en veiledningsordning. Regjeringen legger foreløpig kun opp til at det skal utarbeides en fornyet intensjonsavtale som ikke vil bli finansiert. Pedagogstudentene tror det er klokt å vurdere å endre innretning på dette for å sørge for den nødvendige forpliktelsen for at alle nye lærere skal få veiledning. Pedagogstudentene anbefaler at: 

  1. Veiledningsordningen må bli forpliktende gjennom lovfesting.
  2. Veiledningsordningen må bli finansiert, gjennom bevilgninger som sikrer
    1. avsatt tid til veiledning for veiledere og nyutdannede
    2. at det blir utdannet flere veiledere med formell veilederkompetanse, gjennom å øke antall studieplasser og legge til rette for at flere lærere får ta veilederutdanning.
    3. Sørge for tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i lærerutdanningene 

En grunnleggende forutsetning for kvalitet i lærerutdanningene er stabile, gode økonomiske rammer. I dag er det ikke samsvar mellom ambisjonene for hva lærerutdanningene skal levere og deres posisjon i finansieringssystemet for høyere utdanning. Pedagogstudentene mener at samtlige lærerutdanninger bør ha en finansieringskategori som sikrer nødvendig kvalitet, gjennom å bli plassert i minst kategori C i finansieringssystemet. Tiden kan være inne for å gjøre en helhetlig vurdering av de ulike utdanningenes kategoriplassering i finansieringssystemet til høyere utdanning. 

Videre har lærerutdanningene kapasitetsutfordringer i dag. I tillegg til å skulle dekke behovet for nyutdannede lærere, skal de samme utdanningene også håndtere det massive behovet for etter- og videreutdanning som følger med kompetansekravene med tilbakevirkende kraft. Med det ekstra året de nyinnførte femårige grunnskolelærerutdanningene fører med seg, blir trykket på lærerutdanningene ytterligere forsterket. Lærerutdannerne er den kanskje viktigste forutsetningen for å lykkes med å sikre både gode grunnutdanninger og videre- og etterutdanning. Derfor trenger vi flere lærerutdannere som både har relevant profesjonskompetanse fra praksisfeltet og forskerkompetanse/førstekompetanse. Dette er nødvendig både for å i det hele tatt kunne ha nok plasser på lærerutdanningene og for å kunne gi tett og god nok oppfølging – og dermed sikre høyest mulig gjennomføringsgrad – til studentene. 

I en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet, kommer det frem at det kan være vanskelig å rekruttere lærerutdannere fra skoleverket fordi lønnen er lavere, og at mulighetene til å kvalifisere seg videre til høyere kompetanse og arbeidsvilkårene er dårlige12. Pedagogstudentene mener at det bør arbeides politisk for å bedre rammene for lærerutdannere, slik at man tiltrekker seg gode kandidater til å utdanne morgendagens lærere. For å rekruttere flere lærerutdannere kan man blant annet: 

  • • Gjøre det attraktivt å bli lærerutdanner gjennom å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene. 
  • • Legge til rette for offentlig sektor PhD. 
  • • Bruke delte stillinger i lærerutdanninger som en rekrutteringskanal. 

For å sørge for høyere gjennomføringsgrad blant studentene i lærerstudiene er kvaliteten på utdanningene essensiell. Dette gjelder både undervisningen på institusjonene og i praksis. En bedre praksisopplevelse vil også styrke profesjonsidentiteten til den enkelte lærerstudent, og kan slik både øke sannsynligheten for at vedkommende fullfører utdanningen og faktisk begynner å jobbe i skolen etter endt utdanning. 

Det er flere tiltak som kan bidra til høyere kvalitet i praksis. Det bør forskriftsfestes at praksisveiledere skal ha formell veilederkompetanse. Med en slik forskriftsfesting må det også følge studieplasser på veilederutdanningene og midler til at skoleeiere kan frikjøpe lærerne sine til å delta i veilederutdanningen. 

  1. c) Gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom bedre lønns- og arbeidsvilkår 

Helt grunnleggende for å rekruttere elever til å starte på en lærerutdanning og for at lærere skal bli i yrket, er at læreryrket fremstår som attraktivt. Det er grundig dokumentert at svært mange lærere ikke arbeider i skolen, men utgjør en «reservestyrke»13. Det er et rekrutteringspotensiale i denne reservestyrken, og det er et potensiale i å arbeide for å beholde lærere i yrket. 

Pedagogstudentene mener at å sikre god veiledning av alle nye lærere, å vise tillit til lærerprofesjonen, gjennomføre minstenormen for lærertetthet og å fjerne den tilbakevirkende kraften på kompetansekravene alle er grep for å gjøre læreryrket mer attraktivt. I tillegg vil bedre lønn utvilsomt være et effektivt rekrutteringstiltak. 

1 https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

2 https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

3 https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf

4 https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

5 https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

6 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=66761

7 https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

8 https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2016/evaluering-av-veiledningsordningen-sluttrapport.pdf

9 https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

10 https://www.regjeringen.no/contentassets/6b3b8534bb6749558747a51ab77d23ae/gnist-indikatorrapport-2016_.pdf

11 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=66761

12 Kvalifisering, tid og lønn 2017: https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/rapporterutredninger/rapport_02.17/rapport_02.2017_kvalifisering_tid_og_lonn.pdf 

13 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KD/Vedlegg/Rapporter/Rapport_reservestyrken_laerere_TNSGallup2011.pdf