Enkelte lærerstudier preges av en kritisk ubalanse i kjønnsfordeling. I Norge er det en lik fordeling av gutter og jenter i grunnskolen og barnehagen. I søkertallene til barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen 1-7 er et kjønn representert med 80 prosent. For å vurdere kjønnsbalanse har Norsk Studentorganisasjon kategorisert kjønnsfordelingen på de ulike studieretningene i tre kategorier:

  • Balanse – der begge kjønn er representert med minimum 40 prosent av den opptatte studentmassen på studiet.
  • Moderat ubalanse– der ett kjønn er representert med under 40 prosent, men over 25 prosent av den opptatte studentmassen på studiet.
  • Kritisk ubalanse– der ett kjønn er representert med under 25 prosent av den opptatte studentmassen på studiet.

Kjønnsfordelingen på barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen 1-7 kategoriseres derfor som kritisk ubalansert da søkertallene fra Samordna opptak fra 2015 er 19,1 prosent mannlige søkere til barnehagelærerutdanningene og 21,7 prosent til grunnskolelærerutdanningene.

Likeverd og menneskeverd skal være ukrenkelig, og den generelle delen av lærerplanen vektlegger at det skal fremmes likestilling mellom kjønnene. Barnehagen og skolen er sentrale arenaer for sosialisering og for å motvirke fordommer og stereotypier.Kjønnsskjeve utdannings- og yrkesvalg er uheldige og bidrar til å opprettholde forskjeller i blant annet lønn, karrieremuligheter, arbeidstid, arbeidsmiljø- og arbeidsbelastninger. Denne skjevdelingen bidrar også til at samfunnet ikke klarer å ta i bruk de ressurser som menn og kvinner representerer.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet jobber for å sikre likestilling mellom kjønn. For å oppnå et godt læringsmiljø og en gjenspeiling av mangfoldet i samfunnet, er det nødvendig å iverksette tiltak for å unngå uformell diskriminering. For å hindre kjønnsforskjeller må målrettede rekrutteringstiltak brukes som et virkemiddel for å motarbeide.

Tiltakene skal som hovedregel ikke være i strid med prinsippet om formell likhet, men positiv diskriminering kan ved enkelte studier være nødvendig for å fremme like muligheter og mangfold. Positiv særbehandling av det ene kjønn er ikke i strid med likestillingsloven dersom:

  • særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål
  • det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå
  • hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for de som stilles dårligere, og at denne særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener at det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som på alle måter gjenspeiler mangfoldet i samfunnet.

Meld. St. 44 (2012–2013):

“Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnet vi ønsker oss. Å sikre alle et godt opplæringstilbud er en nøkkel til å motvirke sosial ulikhet og til å skape et mer rettferdig samfunn. Kunnskap gir mennesker uavhengig av kjønn, muligheter til makt og innflytelse.”

For at vi skal oppnå en balanse i kjønnsfordelingen på lærerutdanningene må vi gjøre konkrete tiltak. Likestilling kommer ikke av seg selv.

  • Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet krever at det iverksettes holdningsskapende tiltak og aktiv rekruttering for en mer kjønnsbalansert studentrekruttering når et studie sorteres under kategorien moderat ubalanse
  • Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet krever at det settes i gang en utredning om hvorvidt det burde innføres kjønnspoeng under opptaket til lærerutdanningene der det er en kritisk ubalanse.

Kilder: