Musikkfaget trenger et løft

Kompetanseprofil i grunnskolenfra SSB i 2014[1]viser at hele 4 av 10 musikklærere i den norske skolen mangler studiepoeng i faget. Kun om lag halvparten av musikklærerne har 30 studiepoeng eller mer, og på småskoletrinnet gjelder det så få som 3 av 10. Samtidig kan den omfattende rapporten Arts and Cultural Education in Norwayfra 2012[2]fortelle oss at mye av musikkundervisningen i den norske skolen er av så lav kvalitet, at den har en direkte negativ effekt på barnas kreativitet, selvtillit og generelle trivsel på skolen[3]. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ønsker at fokuset på musikk i lærerutdanningen skal økes.

Store forskningsprosjekter viser at musikkundervisning av høy kvalitet virker positivt inn på elevenes resultater i de teoretiske fagene. Elevene blir mer løsningsorienterte, aktive, kreative og utvikler evnen til kritisk tenkning2. Arts and Cultural Education in Norwayviser at kunst og kultur i den norske skolen har måttet vike for fokuset på PISA-undersøkelsene. Samtidig viser FN-organet UNESCO sin undersøkelse fra 20063at land som tar kunst og kultur i skolen alvorlig, skårer høyt på PISA-undersøkelsene2. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener at musikkfaget også har en egenverdi, og at det er en viktig del av menneskets utvikling. I det siste utkastet til kjerneelementer i musikk i anledning fagfornyelsen 2020, trekkes det en tydelig linje mellom musikkfaget og elevenes livsmestring[4].

Flere musikklærere med formell kompetanse velger bort å arbeide i skolen, grunnet mangel på egnede rom til musikkundervisning, utstyr eller for høyt elevantall i musikktimene. Instrumenter blir ofte nedprioritert i skolens budsjetter, og akustikkproblematikk i rom som brukes i faget kan gå ut over lærernes og elevenes HMS[5]. Grunnet mangel på musikklærere, blir også flere musikklærere satt til å ha all musikkundervisning på en skole, noe som byr på utfordringer. Musikk er et fag der elever skal utfolde seg, delta aktivt i kreative prosesser og være med å skape[6]. Dette krever trygge rammer, og en god relasjon mellom lærer og elev er grunnleggende, noe som er utfordrende å bygge dersom musikklæreren har et høyt antall skoleklasser per uke. I en studie fra Trondheimsskolen kan en se at hele seks av ni musikklærere hentes eksternt eller fra andre team og trinn ved skolen[7]. Dette gjør også at nærheten mellom musikkfaget og arbeid med klassemiljø kan bli mindre knyttet, noe som faget i utgangspunktet åpner for. Disse faktorene blir en del av en ond sirkel, der også rekrutteringen til musikkfaget i lærerutdanningen påvirkes.

Tverrfaglighet mellom musikk og andre undervisningsfag, samt bruk av kreative pedagogiske metoder, kan sikrer elevene ulike måter å lære på. Metodefriheten i den norske skolen gjør at lærere er frie til å velge metode selv, men Arts and Cultural Education in Norwayviser at lærerne ikke er trygge nok til å bruke kunst og kultur som en måte å lære på. Mange lærere går ut av lærerutdanningen i dag ute noen erfaring med kunst og kultur, hverken som en spesifikk disiplin, eller som en pedagogisk tilnærming til mer kreativ læring. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ønsker at lærerstudentene skal få muligheten til å bli kjent med det musikkfaget rommer, samt å lære hvordan det best kan formidles. Lærerutdanningene må både la studentene oppleve og skape, gjerne gjennom obligatoriske metodekurs eller ved å implementere metodene i didaktikkundervisningen i andre undervisningsfag.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener at manglende rekruttering til musikkfaget i lærerutdanningen gjør musikkundervisningen i skolen sårbar. Manglende musikkfaglig kompetanse gjør at elevene kun blir tilbudt det læreren føler seg komfortabel med innenfor de musikalske disiplinene. Dette gjør at flere kompetansemål vanskelig kan nås, og at opplæringsloven blir brutt årlig. Musikalske disipliner kan med det bli en gode, som ikke alle elever har tilgang på uavhengig av bosted og bakgrunn. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ønsker at regjeringen og Stortinget skal arbeide aktivt for å bedre situasjonen.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet vil:

  • At det skal vurderes om praktisk erfaring med drama og musikk skal være en obligatorisk del av lærerutdanningene. Det er viktig at det sikres høy kvalitet dersom dette gjennomføres.
  • At regjeringen skaper et samarbeid med utdanningsinstitusjonene som tilbyr lærerutdanninger, for å diskutere og lande på flere tiltak som kan rekruttere til musikk i lærerutdanningen.
  • At kriterier til musikkøvingsrom i NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse5skal være sentrale ved utforming av nye skolebygg, og at det skal settes inn tiltak for å forbedre eksisterende musikkundervisningslokaler i den offentlige skolen.

[1]https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/197751?_ts=148a1618d30

[2]Bamford, A. (2006). The wow factor: Global research compendium on the impact of the arts in education. Münster: Waxmann.

[3]http://kunstkultursenteret.no/sites/k/kunstkultursenteret.no/files/8cd9198d7e338e77556df2ff766a160f.pdfog https://www.nrk.no/kultur/musikk-_-drama-_-mattekunnskaper-1.3491350

[4]https://hoering.udir.no/Hoering/v2/197?notatId=360

[5]Standard Norge (2014). Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkøvelse = Acoustic criteria for rooms and spaces for music rehearsal and performance(Vol. 8178:2014, NS). Lysaker: Standard Norge.

[6]https://www.udir.no/kl06/MUS1-01

[7]https://www.adressa.no/meninger/article1461233.ece