Politisk plattform for barnehagelærerutdanning, vedtatt på LM 2016

Barnehagelærerutdanningen skal utdanne autonome barnehagelærere som har god kunnskap og forståelse om barns læring og utvikling. Barnehagelæreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i barnehagen, og evne til å møte det enkelte barn på dets nivå. Utdanningen skal gi fremtidens barnehagelærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for barnehagen. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og evne til refleksjon rundt egen praksis. Et barns utdanning starter i barnehagen. Derfor må barnehagelærerutdanningensikre at fremtidens barnehagelærere har bred faglig tyngde og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse i arbeidet med barn.

Organisering av utdanningen

Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal sikre utdanninger av god kvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur som sikrer mobilitet mellom institusjonene.

Den treårige barnehagelærerutdanningen skal gi studentene en felles kunnskapsbase med fordypning. Institusjonene må legge til rette for et mangfold av fordypninger og profesjonsrettede masterstudier. De ulike studieprogrammene må gis samme tilgang på fordypningstilbud. Det skal være et bredt tilbud av masterstudier som sikrer spesialisering innenfor ulike emner som er relevante for arbeid i barnehage.

Barnehagelærerutdanningen på heltid, deltid og arbeidsplassbasert skal være likeverdige utdanninger av høy kvalitet.

Struktur og innhold i barnehagelærerutdanningen

Strukturen på barnehagelærerutdanningen skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til yrkesutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning.

Utdanningen skal gi studentene særskilt kunnskap om barnehagen som organisasjon. Det skal være spesielt fokus på ledelse av barn, personale og den pedagogiske virksomheten, samarbeid mellom barnehage og hjem og samarbeid med andre instanser.

Pedagogikk

Pedagogikk skal gjennomsyre utdanningen og ha et særskilt ansvar for profesjonsretting og progresjon. For å sikre at pedagogikk blir gjennomgående i alle kunnskapsområder og fordypning, må pedagogikk studiepoengfestes. Det må ligge nasjonale føringer for å sikre at pedagogikk blir en grunnleggende del av utdanningen gjennom hele studiet. Antall studietimer må knyttes til gitte studiepoeng.

Det er et mangfold av barn, og barnegrupper i barnehagen. Pedagogikkfaget må speile dette. Det er avgjørende at småbarnspedagogikk (0-3 år), overgang barnehage-skole og spesialpedagogikk får et særskilt fokus i utdanningen. Pedagogikk rettet mot alle aldersgrupper i barnehagen må være gjennomgående.

Kunnskapsområdene

Kunnskapsområdene skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsbasert fagmiljø.

Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder og aldersgrupper.

Kunnskapsområdene skal utfylle hverandre, slik at de sammen utgjør en helhet.

Kunnskapsområdene må ses i sammenheng, og det må arbeides mer tverrfaglig på tvers av områdene, for å sikre progresjon og sammenheng i utdanningen. Fagemner og pedagogikk danner grunnlaget for innholdet i kunnskapsområdene.

Det er avgjørende at fagemnene, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles sammen for å styrke profesjonsperspektivet og profesjonsidentiteten, og for å sikre kvalitet i det tverrfaglige arbeidet som barnehagelærerutdanningen krever.

Mobilitet

Utdanningens struktur må sikre studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene må sørge for at studentene kan skifte studieinstitusjon etter andre studieår. Det må også sørges for mobilitet mellom studieprogrammene. Utdanningsinstitusjonene må sikre regionale samarbeid som sikrer gode overganger.

Organisering av praksis

Praksisopplæringen skal være en sentral del av barnehagelærerutdanningen og være integrert i kunnskapsområdene og fordypningen.

Praksis skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. Praksis skal også sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet, og være forankret i forskning og teori. Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksislærer, – praksissted og student. Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen.

Studentene skal inneha minimum 100 dager praksis fordelt ut over alle tre årene. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for at minimum fem av praksisdagene skal være på første trinn på barneskolen. Progresjonen i praksisopplæringen skal tilsvare progresjonen i studiet.

Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot de ulike aldersgruppene i barnehagen, og mot overgangen fra barnehage til skole. Ledelsesrelevant praksis skal ha fokus gjennom hele utdanningen. Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av barnehagelærerutdanningen.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis, og studiet i sin helhet. Praksislærere skal ha minst tre års arbeidserfaring etter endt utdanning og minimum 30 studiepoeng i veiledning. Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging.

Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere.

Internasjonalisering i barnehagelærerutdanningen

Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonalisering. Studentene skal kunne ta et internasjonalt semester i tredje studieår. Et internasjonalt semester må kvalitetssikres på lik linje med det ordinære studieløpet.

Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i barnehagelærerutdanningen og det må tilrettelegges for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger.

En barnehagelærerutdanning skal være forankret i forskning

Barnehagelærerutdanningen skal være en integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og krevende utdanning av høy kvalitet. Utdanningen skal være sterkt forankret i forskning, og det må sikres sterke forskningsmiljøer på høyt nivå, over hele landet. En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant forskning- og utviklingsarbeid (FoU) er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen.

Studenter skal delta aktivt og involveres i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU), både gjennom egne oppgaver og i tilknytning til andre relevante forskningsprosjekter på utdanningsinstitusjonen og i praksis. Det må sikres at studentene får tilgang til relevant og oppdatert forskning.

Dagens barnehagelærerutdanning skal inneha en profesjonsrettet bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Innføring i vitenskapsteori og metode skal være et grunnlag for arbeidet med bacheloroppgaven.  Oppgaven skal bestå av et selvvalgt emne med forankring i et av kunnskapsområdene eller fordypningen, og være tilknyttet praksisfeltet.

Det må tilbys kvalifiserings- og doktorgradsprogram, og lærerutdannere må ha reelle muligheter til å delta på disse. Dette for å styrke profesjonens og lærerutdanneres kompetanse.