Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13.

Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i skolen, og evne til å møte den enkelte elev på dens nivå. Utdanningen skal gi fremtidens lærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk for skolen. Utdanningen må sikre at fremtidens lærere har faglig tyngde og bred fagkompetanse, og god pedagogisk, didaktisk og sosial kompetanse. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og utvikle evne til refleksjon rundt egen praksis, samt gjøre dem i stand til å utvikle skolens praksis. Den tette koblingen mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, må være utdanningens kjennemerke.

Organisering av utdanningen

Forskrift for rammeplan for lektorutdanning for trinn 8.-13. og de nasjonale retningslinjene skal, i tillegg til hver enkelt institusjon sine studieplaner, sikre forskningsbaserte profesjonsutdanninger av høy kvalitet.

Utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur som sikrer mobilitet, mellom fakultet innad på institusjonen, og mellom institusjonene. Ut ifra de fagene som tilbys på institusjonene skal det legges til rette for fritt valg av fagkombinasjoner.

Institusjonene må legge til rette for et mangfold av faglige fordypninger og masterprogram for å ivareta mangfoldet av fag i skolen. Det skal være et bredt tilbud av masterprogram, både innenfor disiplinfag og fagdidaktikk, som sikrer spesialisering innenfor ulike fag og emner som er relevante for arbeid i ungdomsskole og videregående opplæring. Disiplinfag og fagdidaktikk bør være integrerte deler av emnene som tilbys ved utdanningen.

Struktur og innhold i utdanningen

Strukturen på lektorutdanning for 8.-13. trinn skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til profesjonsutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon og sammenheng mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis gjennom hele utdanningen.

Integrasjon mellom de ulike elementene forutsetter at de ulike fagmiljøene samarbeider tett for å få til en helhetlig utdanning.

Faget bør ha et spesielt fokus på å legge til rette for at studentene får skal gi studentene kunnskap i å differensiere undervisningen til de ulike alderstrinnene og studieprogrammene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Alle fagene som inngår i utdanningen skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø.

Lektorutdanning 8.-13. trinn skal gi studentene særskilt kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes utvikling og læring, og skal kvalifisere studentene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

Utdanningen skal være rettet mot undervisning på trinn 8.-13., og studentene må få særskilt kunnskap til å undervise elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, både i studiespesialiserende og yrkesrettede studieprogram.

Profesjonsfaget i utdanningen

Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen.

Profesjonsfaget skal bestå av minst 30 studiepoeng fagdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk. Profesjonsfaget har et særlig ansvar for sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.

De 20 studiepoengene institusjonene fordeler selv, bør tilknyttes profesjonsfaget.

Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i pedagogikk, fagdidaktikk, disiplinfag og praksis skal studentene gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for hver enkelt elev.

Pedagogikk

Pedagogikkfaget skal gi kunnskap om dagens skole og gjøres studentene rustet til å reflektere over og utvikle egen praksis i møte med en skole i rask utvikling. Pedagogikkfaget skal, i sammenheng med de andre delene av utdanningen, sikre at studentene mestrer de ulike sidene ved lærerprofesjonen, både de teoretiske og praktiske.

Fagdidaktikk

Fagdidaktikk skal være et bindeledd mellom pedagogikk og disiplinfaget, og er en grunnleggende del av studentenes profesjonsutvikling.

Fagdidaktikk skal gi studentene kunnskap i å bruke varierte undervisnings- og vurderingsmetoder tilpasset elever på ungdomstrinn og i videregående opplæring. Faget bør ha et spesielt fokus på å legge til rette for at studentene får skal gi studentene kunnskap i å differensiere undervisningen til de ulike alderstrinnene og studieprogrammene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Institusjonene skal sikre at fagmiljøet både har kunnskap om disiplinfaget og pedagogikk, og at undervisere i fagdidaktikk skal ha erfaring fra praksisfeltet.

Praksis

Praksisopplæringen skal være en sentral del av utdanningen. Gjennom praksis skal profesjonsaspektet, yrkestilnærmingen og utvikling av lærerrollen komme tydelig fram.

Praksis skal være integrert i alle deler av utdanningen og skal sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet.

Praksis skal organiseres i praksisperioder og skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. For å veilede studenter i praksis skal praksislærere ha minimum tre års undervisningserfaring etter endt lærerutdanning, 30 studiepoeng i veiledning, og undervisningskompetanse innenfor studentenes fag. 

Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksislærer, praksissted og student. Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen. Praksis skal være veiledet, vurdert og variert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis og studiet i sin helhet.

Praksisomfanget skal være på minimum 100 arbeidsdager fordelt over de fire første årene av utdanningen, der studentene skal ha undervisningspraksis senest 2. studieår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen som speiler progresjon i studiet.

Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot de ulike aldersgruppene og studieretningene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det skal være fokus på overgangen mellom trinn i opplæringen.

Kostnader knyttet til praksis må tas med i beregningen av finansieringen av lektorutdanning for 8.-13. trinn.

Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging.  Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for at studentene kan evaluere alle deler av praksisopplæringen.

Forelesninger og obligatoriske aktiviteter på campus må tilpasses praksis, slik at disse ikke overlapper.

Internasjonalisering og studentmobilitet

Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for internasjonalisering. Institusjonene skal legge til rette for at studenten kan ta deler av utdanningen i utlandet. Dette må kvalitetssikres på lik linje med det ordinære studieløpet, og det må ligge klare rammer for godkjenning av oppholdet både tilknyttet faglig utbytte og praksis.  Det er nødvendig å integrere internasjonale dimensjoner i lektorutdanning for trinn 8.-13. og det må derfor tilrettelegges for utveksling og utenlandspraksis med gode finansieringsordninger.

Utdanningens struktur må sikre studentmobilitet. Utdanningsinstitusjonene må sørge for at studieplanene er lagt opp på en slik måte at studentene kan skifte mellom fag, studieløp eller institusjon i løpet av studiet. Utdanningsinstitusjonene må utvikle regionale og nasjonale samarbeid som sikrer gode overganger mellom institusjonene.

Forskningsbasert og utviklingsorientert

Lektorutdanning trinn 8.-13. trinn skal være en integrert femårig masterutdanning med en profesjonsrelevant masteroppgave der studentene skal velge mellom en disiplinfaglig eller fagdidaktisk profil. Det er institusjonens ansvar å sørge for at studenten får veiledning som samsvarer med masteroppgaven.

Studiet skal inneholde en forskningsbasert semesteroppgave, tilsvarende en bacheloroppgave, tredje studieår. Innføring i vitenskapsteori og metode skal være et grunnlag for arbeidet med oppgaven og må derfor komme tidlig i studiet.

Lektorutdanning 8.-13. trinn skal være en integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og krevende utdanning av høy kvalitet. Utdanningen skal være sterkt forankret i forskning, og det må sikres sterke forskningsmiljøer på høyt nivå, over hele landet. En sterk tilknytning til forskningsmiljøer og relevant forskning- og utviklingsarbeid (FoU) er nødvendig for å sikre kvaliteten på utdanningene og videre utvikling av profesjonen. Studenter skal delta aktivt og involveres i forsknings- og utviklingsarbeid, både gjennom masteroppgaven og i tilknytning til andre relevante forskningsprosjekter på utdanningsinstitusjonen og i praksis. Det må sikres at studentene får tilgang til relevant og oppdatert forskning.