Politisk plattform for YFL 8-13

Yrkesfaglærerutdanningen skal utdanne autonome yrkesfaglærere som har god kunnskap om og forståelse for elevers læring og utvikling i en mangfoldig opplæring i 8.-13. trinn. Yrkesfaglæreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i skole og arbeidsliv, og evne til å møte den enkelte elev på dens nivå. Utdanningen skal gi fremtidens yrkesfaglærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk.

Utdanningene skal være krevende og motiverende og bidra til å gjøre studentene i stand til å oppfylle samfunnsmandatet og bli forberedt til et fremtidig arbeidsliv. Arbeidslivet er i stadig endring, og den faglige og teknologiske utviklingen går raskt innenfor de fleste yrkesfagene. Yrkesfaglærerutdanningen må derfor gi grunnleggende kunnskaper i tillegg til kompetanse om endring og omstilling. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og evne til refleksjon rundt egen praksis. Hensynet til eleven skal stå i sentrum, og dette er avgjørende når vi definerer kvaliteten på yrkesfaglærerutdanningen.

Utdanningen skal utvikle en felles kunnskapsbase, på tvers av de ulike retningene innenfor yrkesfag og for det som er særegent i den enkelte utdanning. Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle den enkeltes identitet som lærer og som rollemodell for yrkesfagelevene.

Forskriften sier at yrkesfaglærerutdanningen er for trinn 8-13. Innretningen mot en bred aldersgruppe og et bredt fagfelt krever mye av både det faglige og pedagogiske innholdet i utdanningen. Det er viktig at innretningen mot videregående opplæring er hovedfokus for utdanningen. Det er likevel positivt at yrkesfaglærerutdanningen også kan føre til arbeid på ungdomstrinnene som kan styrke de praktiske og estetiske fagene i grunnopplæringen og være med på å heve statusen til disse og yrkesfagene.

Treårig yrkesfaglærerutdanning omfattes av skikkethetsvurdering. Institusjonene må sørge for å praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering og plikter å informere studentene og praksisstedene om de rettigheter og plikter som ligger i den gjeldende forskriften.

Organisering av utdanningen

Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal, i tillegg til den enkelte institusjon sine studieplaner, sikre utdanninger av høy kvalitet. Integrasjon mellom de ulike elementene innenfor fag og emner forutsetter at de ulike fagmiljøene samarbeider tett for å få til en helhetlig utdanning. Yrkesfaglærerutdanningen skal være forankret i forskning, være yrkesnær og ha et tydelig profesjonsfokus.

Utdanningsinstitusjonenes helhetlige tilbud bør bestå av flere mulige organiseringer av utdanningen, både heltid, deltid, samlingsbasert, nettbasert, arbeidsplassbasert og desentralisert. Ulike organiseringer er positivt for å sikre rekruttering til utdanningen og gjennomføring. De ulike organiseringene skal være likeverdige utdanninger av høy kvalitet.

Struktur og innhold i yrkesfaglærerutdanningen

Strukturen på yrkesfaglærerutdanningen skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til yrkesutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. I tillegg må strukturen gi studentene kunnskap om praktisk undervisning og opplæring, samt yrkesfagenes plass i skolen som organisasjon.

Profesjonsfaget i utdanningen

Profesjonsfaget skal være praktisk rettet, praksisnær, være et verdi- og dannelsesfag og være en lærerfaglig plattform som gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Faget skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, yrkesfag og praksis og være gjennomgående i hele utdanningen. Profesjonsfaget skal bidra til å utvide forståelsen og handlingskompetansen som behøves for å kunne være en yrkesfaglærer. Gjennom profesjonsfaget skal studentene utvikle sin yrkesidentitet til å romme lærerdimensjonen og å kunne lede elevenes læringsprosesser.

Profesjonsfaget består av både pedagogikk og yrkesdidaktikk, hvorav pedagogikk får et særskilt ansvar for profesjonsretting og progresjon. Profesjonsfaget skal gi et bredt kunnskapsfelt og perspektiver på hva det vil si å utdanne til morgendagens skole og arbeidsliv. Profesjonsfaget må bringe inn perspektiver på likestilling, mangfold, etikk og tilrettelegging for læring.

Yrkesfaglærerutdanningen skal omfatte en avsluttende bacheloroppgave som knyttes til profesjonsfaget.

Yrkesfaget i utdanningen

Yrkesfagene i yrkesfaglærerutdanningen er mangfoldige. Hvert utdanningsprogram består av mange yrker og retninger innenfor yrkene. Yrkesfaglærerne skal ha kompetanse til å undervise og gi opplæring i den yrkesfaglige bredden som gjelder hvert programfag. Dette skal gi et bredt grunnlag for elevene i programfaget før de velger seg en mer spesifikk retning inn mot læretiden og yrkeslivet. Den enkelte utdanningen skal gi kunnskaper om den yrkesfaglige bredden og yrkesmulighetene i gjeldende programområde. I tillegg skal utdanningen videreutvikle yrkesfaglig dybdekompetanse innenfor og utover yrkesområdet.

Praksis

Praksisopplæringen skal være en sentral del av yrkesfaglærerutdanningen og innebære både pedagogisk praksis og yrkespraksis. Samspillet med pedagogikk og profesjonsfag skal være tydelig.

Praksis skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. Praksis skal sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet, og være forankret i forskning, teori og empiri. Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksissted, praksislærer og student. Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot både ungdomstrinnet, videregående opplæring, lærebedrifter og yrkesliv.

Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen i tillegg til planer for det enkelte utdanningsløp på institusjonen. Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis, og studiet i sin helhet. Praksislærere skal ha minst tre års arbeidserfaring etter endt utdanning og minimum 30 studiepoeng i veiledning. Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging.

Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere.

Yrkesfaglig praksis

Yrkesfaglig praksis skal omfatte minimum 60 dager med 60 timer veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Organiseringen skal gi innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser og kan organiseres i sammenhengende dager eller spredte dager. Yrkesfaglig praksis skal knyttes både til yrkesfaglig breddekompetanse og dybdekompetanse.

Yrkespedagogisk praksis

Yrkespedagogisk praksis skal omfatte minimum 70 arbeidsdager. Minst 10 av disse skal være på ungdomstrinnet og resten fordelt over de ulike trinnene i videregående opplæring. Veiledning knytta til profesjonsfaget skal omfatte minimum 112 timer. Yrkespedagogisk praksis skal speile aktivitetene til en lærers arbeidsdag. Organiseringen kan være i sammenhengende dager eller spredte praksisdager, og organiseringen må sørge for god progresjon, sammenheng, refleksjon og læring for studenten.

Dersom studenter har deler av praksisen på egen arbeidsplass, skal ikke dette overstige 50% av den totale praksisen i studiet.

Likestilling og mangfold

Yrkesfaglærerutdanningen skal bevisstgjøre studentene på atferd og holdninger som er med på å motvirke diskriminering. Dette innebærer at man som lærer og klasseleder skal kunne skape et trygt klassemiljø og handle etter elevenes beste og i tråd med den profesjonsetiske plattformen. Kunnskap om normkritikk og likestilling er særskilt viktig da både yrkesfagene og arbeidslivet er preget av kjønnsdeling etter tradisjonelle kjønnsroller.

Yrkesfaglærerstudentene skal gjennom sitt studieløp gjøres i stand til å reflektere over etiske problemstillinger i arbeidslivet og hvilke rettigheter og vern en har krav på i henhold til HMS-regler og annet lovverk.

Yrkesfaglærerutdanningen skal gi kompetanse og perspektiver på andre kulturer og vårt flerkulturelle samfunn. Studentene skal få kjennskap til internasjonal yrkesfagopplæring, engelskspråklig pensum og forskningsartikler.

Det skal legges til rette for at yrkesfaglærerstudentene kan ta deler av utdanningen sin i utlandet i tråd med programplanen.