Kategori: Innlegg/Kronikk

Ta ansvar, Isaksen!

samfunnet har ikke råd

Skal vi beholde og utvikle gode lærere i barnehagen og skolen må vi gi alle nyutdannede lærere i barnehage og skole en veiledningsordning i overgangen fra utdanning til yrkesliv.

Read More

Går vi glipp av lærertalenter?

Silje Marie Bentzen, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Skal én karakter fra videregående virkelig avgjøre om du blir en god lærer?

Av Silje Marie Bentzen, leder av Pedagogstudentene

Gode lærere er en avgjørende faktor for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Fra 2017 blir også utdanningene til grunnskolelærer masterutdanninger, noe Pedagogstudentene har jobbet for i over ti år. Lærere med mastergrad vil kunne utdanne lærere som er med på å utvikle sin egen profesjon.

Pedagogstudentene er derfor svært fornøyd med at regjeringen har vedtatt at det fra 2017 skal være femårige grunnskolelærerutdanninger. Det er grunn til å rose regjeringen for flere grep, blant annet det økte fokuset på overganger mellom de ulike årstrinnene, og at de åpner for at studentene kan skrive masteroppgave i pedagogikk og spesialpedagogikk. Det er viktig for en skole der lærerkollegiet skal kunne møte de krevende og komplekse sidene ved yrket.

Det vi derimot ikke er positive til, er ensrettingen av fagene matematikk, norsk og engelsk. En helhetlig skole krever lærere med ulik kompetanse, det krever lærere med masterkompetanse i alle fag og det krever at alle fag blir verdsatt i like stor grad. I likhet med elevene vi skal møte, er også studentene ulike. De har ulike interesser og ulik kompetanse innenfor ulike fag. Noen har gjennom skoleløpet gjort det svært godt i matematikk, andre i norsk og andre i samfunnsfag.

Dette virker ikke å bli verdsatt av regjeringen. Når karakteren fire i ett fag, matematikk, skal være avgjørende for om en kommende norsklærer skal kunne undervise i sitt fag, blir vi bekymret. Som lærerstudent skal du gjennom utdanningen utvikle fagkompetanse, didaktisk og pedagogisk kompetanse. Det er lærerutdanningen som skal gjøre deg rustet til å møte yrkeshverdagen som lærer, ikke dine forutsetninger fra videregående, og i hvert fall ikke fra én karakter i videregående.

Selvsagt ønsker Pedagogstudentene at de beste lærerne skal undervise i framtidens skole. Forskjellen på regjeringen og oss, er at vi mener én karakter ikke viser om du blir den beste læreren. Brenner du for historie og er god til å formidle, har du gode forutsetninger for å bli en dyktig lærer. Mange får i dag ikke muligheten til å følge denne drømmen.

Flere søkere fører til høyere inntakskarakterer. Om regjeringen hadde kuttet ut sin symbolpolitikk og heller fokusert på rekrutteringstiltak som sikrer flere søkere, ville gjennomsnittskarakterene gått opp, uten å favorisere ett enkelt fag. Det paradoksale med firerkravet i matematikk, er at potensielle lærere ikke vil få muligheten til å starte på lærerutdanning, samtidig som de har mulighet til å jobbe som ufaglært i skolen.

Ved å innføre firerkrav i matematikk, vil framtidens skole potensielt gå glipp av mange lærertalenter. Spørsmålet er om skolen og samfunnet har råd til å miste disse lærerne? Vårt svar er nei.

 

Dette innlegget ble først publisert i Under Dusken, 31. august 2016.

Stø kurs mot lærermangel

Kvalifiserte lærere med stor pedagogisk og faglig kompetanse er en forutsetning for en god skole. At noen har fire i matematikk fra videregående når de starter på studiet, vil ikke gjøre opp for utfordringene med den store andelen ufaglærte lærere vi kan risikere å få.

Karakterkravet er et av tiltakene blant regjeringens politikk som viser hvordan de favoriserer ett fag og skaper en faglig ensretting av skolen. Studenten som fikk toppkarakterer i norsk, historie og religion, og dermed ønsket å bli lærer i disse fagene, får potensielt ikke muligheten til dette. Det vil kunne resultere i at studenter som kunne fått et brennende engasjement for læreryrket potensielt finner noe annet å brenne for. Slik taper vi ytterligere talenter. Talenter vi ikke har råd til å miste.

Read More

Lærermaster er ikke «akademisk jåleri»

Pressebilde av Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene

Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene

Tirsdag 7. juni beskrev leder av Skolenes Landsforbund, Anne Finborud, de nye utdanningene som «akademisk jåleri».

Er det «akademisk jåleri» å gi dagens og framtidens elever en skole som har lærere med en enda sterkere faglig og pedagogisk spisskompetanse? Er det «akademisk jåleri» å utdanne lærere som med denne kompetansen utvikler en dypere teoretisk forståelse som gjør dem rustet til å møte elevene med varierte og forskningsbaserte undervisningsmetoder?

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén