Blir dette din første Landsmøteerfaring eller ditt første Landsmøte i Pedagogstudentene kan du møte nye begreper, forkortelser og du er sikkert heller ikke helt kjent med reglene. Med denne oversikten ønsker vi å gjøre det lettere for deg å skjønne hva som skjer og skal skje, og hva nye ord og begrep betyr.

Har du andre forslag til hva som bør i denne oversikten? Send en mail til vår organisasjonsrådgiver, Jonas.

Forkortelser

Organer
LM Landsmøtet
LS Landsstyret
AU Arbeidsutvalget
KK Kontrollkomiteen
VK Valgkomiteen
IU Internasjonalt utvalg
Utdanninger
BLU Barnehagelærerutdanning
FAG/FALU Faglærerutdanning
GLU Grunnskolelærerutdanning
PED Pedagogikk
PPU Praktisk pedagogisk utdanning
PPU-Y Praktisk pedagogisk utdanning yrkesfag
SPESPED Spesialpedagogikk
Utdanningsinstitusjoner
DMMH Dronning Mauds Minne Høgskole
HiØ Høgskolen i Østfold
HSN Høgskolen i Sørøst Norge
HVL Høgskolen på Vestlandet
HVO Høgskulen i Volda
INN Høgskolen i Innlandet
NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Nord Nord Universitet
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
OsloMet OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)
UiA Universitetet i Agder
UiB Universitetet i Bergen
UiO Universitetet i Oslo
UiS Universitetet i Stavanger
UiT Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet
Annet
Red.kom Redaksjonskomité
UF/UFO Utdanningskomiteen på Stortinget (Utdanning og forskning)
EO Elevorganisasjonen
NSO Norsk studentorganisasjon
NITO Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon
NSF Norsk sykepleierforbund
SAIH Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond

Ordbok

Flertallsdefinisjoner
Siden ulike saker har ulik grad av viktighet er det også ulik grad av krav til flertall. Dersom ikke annet oppgis legges det til grunn krav om alminnelig flertall.

Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer.

Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget.

Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget.

3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget.

Innstillinger
En innstilling er en anbefaling. Først og fremst innstiller landsstyret på sakene som skal behandles på Landsmøtet. De har behandlet sakene i forkant og kommet med en anbefaling til Landsmøtet om hva de bør vedta.

Dersom en sak får mange forslag og at det er vanskelig å få oversikt over endelig resultat ved å gjøre ulike valg/stemme over mange forslag, vil forslagene videresendes en redaksjonskomité for behandling. Disse vil diskutere hvordan Landsmøtet bør stemme ut fra to hensyn, 1) hva var stemningen i salen – altså hvilke forslag som Landsmøtesalen var mest for, og 2) hvordan skape den beste helheten – blant annet for å unngå motstridende politikk.

Innstillinger på saker gis i en av følgende former;

Avvises
Dersom innstillingen er avvises anbefaler redaksjonskomiteen at forslaget ikke blir vedtatt.

Vedtas
Dersom innstillingen er vedtas anbefaler redaksjonskomiteen at forslaget vedtas.

Avvises til fordel for
Dersom det har kommet inn to forskjellige forslag på samme linje som handler om det samme, vil redaksjonskomiteen innstille på at det forslaget med minst oppslutning ikke skal bli vedtatt til fordel for det forslaget som får mer oppslutning.

I tillegg avgir valgkomiteen en innstilling på hvem som bør velges til hvilket verv.

Roller på Landsmøtet
Det er mange som møter på Landsmøtet, bli kjent med hvilke roller som er representert.

Landsmøtedelegat

De som er valgt som representanter for sitt lokallag av sitt lokale årsmøte, eventuelt av de som årsmøtet har gitt myndighet til å supplere. Disse har fulle rettigheter, det vil si tale-, forslag- og stemmerett.

Representanter fra Utdanningsforbundet

Sentralstyret til Utdanningsforbundet har tre delegatplasser, med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett.

Landsstyre

Et styre sammensatt av landsstyrerepresentanter. Disse har 5 møter i året hvor de arbeider med arbeidsprogrammet, politiske dokumenter og behandler saker. Landsstyret er øverste styrende organ mellom Landsmøtene. Alle aktive lokallag har en landsstyrerepresentant som drar på møter. Det er Landsstyret som fremarbeider og innstiller til saksdokumentene på Landsmøtet.

Redaksjonskomité (RedKom)

En komité satt ned for å evaluere stemningen i salen for/mot endringsforslag, og så komme med innstilling til vedtak.

Arbeidsutvalg

Det ligger litt i navnet, et arbeidende utvalg, det er Pedagogstudentenes utøvende organ. De som jobber for å fremme og få gjennomslag for den politikken Landsmøtet vedtar og for å oppfylle arbeidsprogrammet. Arbeidsutvalget består av leder, nestleder, samt 3 studentmedlemmer. Disse blir valgt på Landsmøtet, og vervet varer i en ettårsperiode. Leder og nestleder er et heltidsverv hvor de honoreres for å jobbe. De jobber fra kontoret i Oslo. Studentmedlemmene har dette som et verv ved siden av studiene.

Internasjonalt utvalg

Et utvalg som er satt ned for å jobbe med internasjonale perspektiv og kontakt med søsterorganisasjoner.

Kontrollkomité

En komité bestående av tre medlemmer. Disse sørger for at vi holder oss til våre egne vedtekter og bestemmelser, og at vi “følger reglene” vi har satt for oss selv.

Valgkomité

En komité som er satt ned for en ettårsperiode. Disse sørger for å snakke med alle om potensielle kandidatur, samt komme med en innstilling til hvem de mener bør bli valgt inn til ulike stillinger.

Benken

Består av ordsstyrere og protokollførere. De blir også kalt møteledelsen. Landsmøtet velger disse til å holde styr på møtet og debatten slik at dagsorden blir overholdt og sakene behandlet på en skikkelig måte. Noen ganger kan ordstyrerene kakke i bordet med pennen, og dette betyr at du enten bare har 15/30 sekund igjen av taletiden, eller om du får flere bank har du dessverre ikke mer tid igjen. Det er lurt å lytte spesielt godt når ordstyrerne snakker, fordi de kommer med viktig informasjon om ting som skjer i møtet.

Sekretariatet og hjelpere

Sekretariatet er rådgiverne som er ansatte på kontoret og i tillegg har vi på Landsmøtet noen hjelpere som bidrar til praktiske ting samt teknikere fra IKT-avdelingen til å passe på at streaming og bruk av tekniske løsninger i møtet går bra.

Gjester

Til Landsmøtet inviteres det flere gjester. Noen er tilstede for å delta i paneldebatt (politikere) eller å holde hilsningstale. Andre studentorganisasjoner i Norge og søsterorganisasjoner i Norden er invitert til å delta på hele møtet, inkludert hilsningstale, og vi håper alle vil ta godt vare på gjestene våre også i pauser og i det sosiale.

Inntegning

Tegne seg til innlegg

I dag brukes Landsmøteappen til å tegne seg til innlegg, men dersom den ikke skulle fungere etter hensikten vil du bruke delegatskiltet ditt. Du viser da siden hvor det står «innlegg» under delegattallet ditt mot ordstyrerne. Pass på at du løfter delegatskiltet ditt høyt opp – det finnes bare ett ledd i armen når du tegner deg, og at du viser delegatnummeret til ordstyrerne. Vent på at du får et nikk av ordstyrerne som tegn på at du er sett og notert.

Tegne seg til replikk

I dag brukes Landsmøteappen til å tegne seg til innlegg, men dersom den ikke skulle fungere etter hensikten vil du bruke delegatskiltet ditt. Du viser da siden hvor det står «innlegg» under delegattallet ditt mot ordstyrerne. Pass på at du løfter delegatskiltet ditt høyt opp – det finnes bare ett ledd i armen når du tegner deg, og at du viser delegatnummeret til ordstyrerne. Vent på at du får et nikk av ordstyrerne som tegn på at du er sett og notert.

Dotegn

Vises til ordstyrere med tre fingrer nedover. Du må få et nikk fra ordstyrerene for å kunne forlate plassen din. Dette må gjøres hver gang du skal forlate møtesalen. Dersom du får et nei kan dette ofte være fordi møtet nærmer seg vedtak, og at det er hensiktsmessig at alle delegater er tilstede. 

Til orden

Vises med en flat, vannrett hand over en loddrett, flat hand. Som en T. Dersom du bruker dette tegnet er det for å fortelle en saksopplysning eller forslag til orden. Dette vil bryte debatten, det betyr at du vil være neste taler etter pågående talers innlegg og medfølgende replikkveksling.

Dissens og protokollmerknad

Dissens

Dersom noen er prinsipielt uenig i et innstillingsvedtak kan de ta ut dissens for å vise til det behandlende organ at de er uenig. Det skal alltid legges til en dissensforklaring, slik at behandlende organ forelegges de argumenter som ligger bak dissensen.

Dersom det har vært stor uenighet i Landsstyret i en sak som skal innstilles til Landsmøtet kan en eller flere ta ut dissens, på ett eller flere punkter. Det kan også være flere dissenser på et forslag dersom det er flere som er så uenige med flertallet at de vil ta ut dissens, men at heller ikke disse er enige i alternativet. Alle som støtter et dissensforslag signerer dissensen slik at det behandlende organ er klar over både antallet og hvem som støtter dissensen og hvem som utgjør flertallet.

De som tar ut dissens er altså ikke enige med flertallets innstilling og er såpass uenige at de ikke kan stå inne for innstillingen.

Dersom noen er så uenig i et endelig vedtak er det ikke dissens, men protokollmerknad en tar ut.

Protokolltilførsel/-merknad

Det er en vesentlig forskjell på dissens og protokolltilførsel. En dissens tas ut på innstillingsvedtak, altså et vedtak hvor en anbefaler det organet som skal ta endelig avgjørelse hvilken avgjørelse de bør fatte. Mens en protokolltilførsel er en skriftlig merknad som legges ved protokollen for å vise at en ikke kan stille seg bak vedtaket. Dette er ikke noe som gjøres ved alminnelig uenighet, men der en er så prinsipielt uenig at en ikke kan la det være tvil for omverdenen at en er uenig.

En protokolltilførsel er en utfyllende stemmeforklaring som legges frem, hvor alle som er enig i merknaden kan underskrive. Det gjelder da de som var uenig i det endelige vedtaket.

Protokolltilførselen må fremmes med en gang etter vedtak og gjøres ved å tegne seg til orden. Tilførselen/merknaden presenteres muntlig fra talerstolen og skal leveres skriftlig så raskt det lar seg gjøre etterpå. Den skal så ligge fremme for andre å signere, vanligvis ut den første pausen etter saken er behandlet. Dette vil ordstyrerne informere om.

Konstituering

Konstituering

De nødvendige prosessene for å åpne møtet på riktig måte. Her godkjenner Landsmøtet innkalling, ordstyrere, forretningsorden, valgreglement, saksliste og dagsorden.

Protokollunderskriver

Person(er) som er utnevnt til å følge ekstra godt med under møtet, som ved å underskrive protokollen, er en ekstra bekreftelse på at den er ført på korrekt måte, og at innholdet stemmer.

Dagsorden

Timeplanen for møtet. Denne blir godkjent av Landsmøtet første dag, under konstitueringen. Enhver delegat har et medansvar for at denne opprettholdes, og at man forsøker så godt man kan å holde seg til oppsatt tid for alle saker. HUSK å møte presis!

Åpne dagsorden:

Etter at en sak er lukket, kan den ikke åpnes igjen uten kvalifisert flertall. Dersom møtet går over tiden, eller bruker mindre tid enn planlagt på en sak, vil kanskje ordstyrerene be om å åpne dagsorden. Dette betyr at den kan endres. Etter dette må saken lukkes igjen. Dette må skje hver gang det er en endring i dagsorden. Å åpne/lukke saker gjelder for alle saker som møtet behandler.

Fravær
Landsmøtet er et viktig organ og det er viktig at alle er tilstedet for å få en best mulig behandling av sakene. Derfor har vi krav om maks 25 % ikke godkjent fravær, les mer om

Permisjon

Tillatelse til å ikke delta på møtet i en gitt tid. Ønsket om permisjon leveres som en skriftlig søknad til benken (se forklar over), og må godkjennes av landsmøtet med ⅔ flertall (kvalifisert flertall, se over). Grunnen til permisjonssøknaden kan være alt fra sykdom, til obligatoriske arbeidskrav på skolen.

Men husk at du er valgt for å representere en gruppe på dette møtet, så vær bevisst på når du søker permisjon.

Dokumenter

Mandat

Et mandat er en som har blitt valgt inn i et tillitsverv i organisasjonen. Dette mandatet har egne føringsdokumenter som bestemmer hvordan mandatet skal utføres, og hvilke retningslinjer man må forholde seg til.

Resolusjon

Resolusjoner er utspill som kan brukes til å lage politikk på dagsaktuelle tema. Vedtatte resolusjoner sendes ut til relevante fora. Det er viktig at resolusjoner ikke strider mot organisasjonens vedtatte politikk. Alle med forslagsrett kan fremme resolusjoner.
Et godt tips er å bruke for eksempel google docs slik at hele redaksjonskomiteen kan kommentere inn i samme dokument samtidig. Dette kan gjøre jobben raskere på kvelden.

Votering
Å stemme over en sak. Det er tre mulige posisjoner for, mot og avholden. Å stemme avholden er som å stemme blankt – og ikke ta stilling, og noe en bør etterstrebe å ikke gjøre.

Blokkvotering

Samler flere forslag inn i en votering. Så voteres om en er for eller mot alle forslagene, eventuelt de innstillingene som ligger.

Valg

Blokkvalg

Brukes i personvalg. Du stemmer på mange samtidig, og de personene med flest stemmer til sammen vinner. Her kan flere bli stemt inn til et verv, som for eksempel til studentmedlem i arbeidsutvalget.

Skrive forslag

Strykningsforslag Sett en strek gjennom ordet/ordene du vil stryke. Dette skal fortsatt stå i forslaget du skal sette inn.

Jeg vil stryke denne teksten

Tilleggsforslag Skrive det du vil ha inn i forslaget i store bokstaver.

I denne teksten vil jeg LEGGE TIL DETTE

Endringsforslag Dette er om du både stryker og legger til noe i et forslag. Da gjelder samme reglene som over, bare at dette skal da være i samme forslag

I denne teksten vil jeg stryke dette og LEGGE TIL DETTE

Annet

Gorilla

Ord som blir sagt for å gi beskjed om at møtet settes på pause, og at man kan snakke fritt, og bevege seg. Man skal likevel ta hensyn inne i møtesalen, om det skulle skje noen form for arbeid i deler av salen.

Teknisk

En pause i møtet for å ordne problemer med teknologi, men kan også være for å rette opp i forvirring mellom f.eks. arbeidsutvalget og kontrollkomitéen.

Sette strek

Lukke muligheten til å kunne be om ordet, eller å legge frem endringsforslag. Dette skjer når saken går mot sin slutt/skal avsluttes. Strek kan kun settes hvis Landsmøtet ser seg tjent med dette. Strek kan også åpnes dersom Landsmøtet vedtar dette med kvalifisert flertall.

Walk and talk:

Gå rundt i salen og snakke med de andre delegatene og andre på møtet om sakene for å få frem flere perspektiver.