Pressebilde av Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene

Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene

Tirsdag 7. juni beskrev leder av Skolenes Landsforbund, Anne Finborud, de nye utdanningene som «akademisk jåleri».

Er det «akademisk jåleri» å gi dagens og framtidens elever en skole som har lærere med en enda sterkere faglig og pedagogisk spisskompetanse? Er det «akademisk jåleri» å utdanne lærere som med denne kompetansen utvikler en dypere teoretisk forståelse som gjør dem rustet til å møte elevene med varierte og forskningsbaserte undervisningsmetoder?

Pedagogstudentene mener de nye grunnskolelærerutdanningene nettopp vil bidra til å utdanne lærere som evner å bruke forskning til det beste for barn og unge, både i og utenfor undervisningssituasjonen. Skolen må stå i bresjen for utviklingen av kunnskapssamfunnet, og vi mener de nye utdanningene har potensiale til å utdanne lærere som er med på denne utviklingen.

Pedagogstudentene har lenge jobbet for grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Et samfunn og en skole i rask og kontinuerlig endring krever et kollegium som selv er med på å utvikle sin egen profesjon. En lærer med masterutdanning er ikke automatisk det samme som en god lærer, femårige lærerutdanninger er heller ikke ensbetydende med kvalitet. Det er innholdet i utdanningen som er avgjørende og danner grunnlaget for en kontinuerlig prosess på veien mot å bli en profesjonell lærer.

Vi tror de nye grunnskolelærerutdanningene vil utdanne lærere som i enda større grad er faglig og pedagogisk forberedt på å jobbe i et samfunn og en skole som er i rask endring. Vi tror regjeringen, i samarbeid med fagmiljøene, er godt på vei til å utvikle lærerutdanninger av høy kvalitet.

Lærere skal kombinere erfaringsbasert undervisning med forskning. Et styrket lærerkorps med ulik spisskompetanse, faglig, didaktisk og pedagogisk, vil kunne utvikle skolen og samtidig vise faglig styrke i møte med politisk overstyring. De nye grunnskolelærerutdanningene skal gi studentene forskningskompetanse som de skal videreføre til hverdagen i skolen, ikke ved å forske framfor å undervise, men ved å vite hva som er den beste undervisningen for hver enkelt elev. Masteroppgavene skal ikke være teoretiske avhandlinger, men oppgaver som kobler teori med praksis. Noen ønsker kanskje å forske på konsekvenser av mobbing, noen på tilpasset opplæring i samfunnsfag og noen om hvordan engasjere elevene til å lese og tolke Henrik Ibsen.

Pedagogstudentene er enige med Finborud i bekymringen for mangfoldet av fag i skolen, men dette går på politiske føringer om å prioritere visse fag, ikke på masterutdanningen i seg selv. I de nye grunnskoleutdanningene skal forskning og utviklingsarbeid bidra til å styrke hver enkelte elev sin danning og utdanning, ikke fjerne den.

Det er grunn til å rose regjeringen for å legge opp til en forskningsbasert, prakisnær og profesjonsrettet masterutdanning, som åpner for masteroppgaver i pedagogikk og spesialpedagogikk. Kombinasjonen av forskning, pedagogikk, fag og didaktikk i en helhetlig integrert utdanning, vil forhåpentligvis også overbevise skeptikerne om at de nye grunnskolelærerutdanningene ikke er «akademisk jåleri», men nødvendig for skolen og samfunnets kunnskapsutvikling.