Kvalifiserte lærere med stor pedagogisk og faglig kompetanse er en forutsetning for en god skole. At noen har fire i matematikk fra videregående når de starter på studiet, vil ikke gjøre opp for utfordringene med den store andelen ufaglærte lærere vi kan risikere å få.

Karakterkravet er et av tiltakene blant regjeringens politikk som viser hvordan de favoriserer ett fag og skaper en faglig ensretting av skolen. Studenten som fikk toppkarakterer i norsk, historie og religion, og dermed ønsket å bli lærer i disse fagene, får potensielt ikke muligheten til dette. Det vil kunne resultere i at studenter som kunne fått et brennende engasjement for læreryrket potensielt finner noe annet å brenne for. Slik taper vi ytterligere talenter. Talenter vi ikke har råd til å miste.

Allerede lærermangel

Nordland fylke manglet 100 lærere i grunnskolen i fjor viser en analyse fra NAV Nordland. Det skriver Tomas Norvoll og Hild-Marit Olsen i Brønnøysund Avis, og viser videre til at mer enn seks prosent av de som jobber i grunnskolen i Nordland er ufaglærte. I tillegg var strykprosenten på forkurset i Nord-Norge på hele 92.

Antall kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanningene i år har stupt. Hele 13,49 prosent for utdanningen for trinn 1-7 og 2,1 prosent for trinn 5-10. Regjeringen kjører skuta på sikker kurs mot lærermangel, og det er vår nordlige landsdel som først får merke det.

At én karakter skal definere hvem som er kvalifisert til å bli lærer, er ikke annet enn en lite bærekraftig opptaksmodell som vil medføre færre faglærte lærere i framtiden. Regjeringens mål om en kunnskapsskole hvor elevene skal lære mer, vil falle på deres egen politikk, som skaper færre lærere, og øker behovet for ufaglærte.

Det er et paradoks at studenten som strøk på matteeksamenen og ikke kom inn på grunnskolelærerutdanningen, potensielt kan jobbe som ufaglært i skolen fordi det ikke finnes nok faglærte lærere.

Pedagogstudentene støtter regjeringens ønske om en skole hvor elevene lærer mer. Og er enige med Elisabeth Vik Aspaker i at faglige dyktige og trygge lærere er nøkkelen for å oppnå det.  Vi mener selvfølgelig at det skal stille høye krav til kunnskap og kompetanse blant våre lærere, men det viktigste er at studenten utvikler seg til å bli en egnet lærer som er dyktig og faglig trygg i løpet av studiet. Ikke hvilken karakter studenten har før studiestart.

Bruk pengene bedre

Forkurs er feil tiltak å bruke masse penger på. Regjeringen og samfunnet bør heller bruke pengene på generell styrking av utdanningen, og på tiltak mot lærermangelen. En start for å hindre lærermangelen er en nasjonal veiledningsordning, høyere lønninger og å kutte ut karakterkravet i matematikk.

Forkurset og eksamen kostet 10 millioner og gav 118 studenter mulighet til å komme inn på lærerutdanningen. Det utgjør nesten 85 tusen kroner per student. Regjeringen burde heller brukt penger på en generell styrking av utdanningene, slik at alle lærerstudenter fikk nytte av midlene, og regjeringen hadde kommet nærmere målet om kvalitet i utdanningen. De bør heller løfte lærerutdanningen opp en kategori i finansieringssystemet, fra D til C. Det hadde kostet 10 tusen kroner per student og utgjør en totalkostnad på om lag 50 millioner. Ved å spesifisere at pengene skulle gå til å styrke studentenes fagkunnskap, og bedre veiledningen og oppfølgingen for å sikre at flere fullfører, ville de fått mer nytte for pengene.

Det hjelper ikke om vi får de med høyest matematikkarakter til å søke seg til læreryrket, om vi ikke klarer å utdanne mange nok. Risikoen blir at man må supplere klasserommene med ufaglærte lærere. Derimot vil flere utdannede lærere som har fått en bedre utdanning bidra til regjeringens visjon om en kunnskapsskole hvor elevene lærer mer!

0
Shares