Årlig avholdes det en nasjonal konferanse i regi av Pedagogstudentene, som skal være et faglig medlemstilbud. Konferansen løper over en helg, og byr på fagpersoner, forskere og mennesker som til daglig møter de temaene konferansen tar opp. Felles for konferansen er at den er rettet mot de ulike utdanningsløpene vi representerer og binder det hele sammen med et felles blikk mot barn og unge i barnehage og skole.

I denne bloggposten har vi oppsummert konferansen 2017 «Barn og unges livsmestring» og skrevet om begrepet livmestring.

Livsmestring – hva er det?

I år har det vært mye debatt og diskusjoner om barn og unges psykiske helse, hva skal egentlig til for en god barndom, en trygg oppvekst og et berikende læringsmiljø? Hva må lærere og pedagoger ha kunnskap om og kjennskap til? Hva møter vi i utdanningene våre, eller snarere, hva mangler vi kunnskap om?

Før temaet for konferansen ble bestemt, var det mange ønsker fra lokallagene om hva vi skulle lære mer om. Her fra workshop i Landsstyret i juni.

Høsten 2017 ble begrepet livsmestring introdusert for første gang i den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Livsmestring finner vi også igjen i ny overordnet del i Læreplanen for skole, som vil tre i kraft sammen med fagfornyelsen 2020.

Men så til spørsmålet; hva er livsmestring? Trenger vi det i utdanningsløpet? Er det nødvendig, skaper vi tapere? Hva skjer når barn og unge, eller voksne, ikke mestrer livet? Er livet et mål langt der fremme som skal nås og ikke leves, eller henger det sammen? I opptakten til ny rammeplan for barnehagen, skrev professor i barnehagepedagogikk Anne Greve i sin blogg:

Mestring er noe man enten oppnår, eller ikke oppnår. Mestring er noe man må øve seg på for å få til. Det er selvsagt morsomt å oppleve en mestringsfølelse når man får til noe, men det er alltid en fare for at man ikke når opp, ikke mestrer. Så når mestringsbegrepet knyttes til selve livet, blir det temmelig alvorlig. For tenk om du ikke mestrer det?

– Anne Greve, Gode barnehageliv blogg.

I opplæringslovens formålsparagraf §1-1 finner vi:

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

I barnehagelovens formålparagraf §1 finner vi:

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Dersom vi ser til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), ser vi at barn og unge selv har gitt uttrykk for mer kunnskap til å mestre eget liv. De trekker frem prestasjonspress, stress, psykiske helseplager, mobbing, konflikter, vanskelige livssituasjoner og usikkerhet knyttet til egen identitet som noen temaer de selv opplever utfordrende å gjøre noe med på egenhånd. I lys av dette, og i arbeidet med ny overordnet del, har LNU utarbeidet en rapport om livsmestring i skolen, med over 200 barn og unge som bidragsytere, som et innspill til fornyelsen av innholdet i læreplanverket. Noe av det de trekker frem i sin rapport, som vi kan ta med oss videre, er blant annet hva som må til for at barn og unge skal oppleve bedre selvforståelse og selvaksept? De peker blant annet på dette som

(…) avgjørende kompetanser for å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden. Eller som Pippi sa: ”Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert!”

Vi finner nok ikke den ene løsningen på hva livsmestring er, eller kan være, og kanskje vil vi alltid ha en diskusjon på hva livsmestring skal være.  Kanskje er det allikevel sunt å diskutere og løfte det frem i lyset, når det er blitt en del av læreres styringsdokumenter. Kanskje kan vi gjennom denne konferansen i alle fall få et innblikk i hva livsmestring kan være, og hva vi som kan kommende lærere og pedagoger i barnehage og skole trenger å ha med oss i ryggsekken?

 

Om foredragene

Seksuelle overgrep  – Anne Liv Kaarstad Lie

Fredagens program skulle ha startet med Runi Børresen, som har vært en viktig bidragsyter i kampen mot seksuelle overgrep og barn som lever i omsorgssituasjoner de ikke burde. Børresen ble imidlertid syk, men heldigvis kunne Anne Liv Kaarstad Lie holde et innlegg for oss. Kaarstad Lie er foreleser på Høgskolen i Sør-Øst-Norge, campus Drammen. Hun har forsket på blant annet skoleklasser der en lærer er blitt siktet for overgrep, og sett på hvordan menneskene og de pårørende rundt overgrepsofferet er blitt ivaretatt. Her snakker vi blant annet om medelever og foresatte. Hva gjør systemet rundt? Hva kan vi gjøre? Noen av disse funnene kom frem i hennes innlegg til oss, og hun presiserte viktigheten av å ha kunnskap om, og kompetanse i, å stå i det verste. For barnas skyld. Vi fikk også et lite innblikk i hva overgrep kan være, hvilke forpliktelser vi som profesjonsutøvere har samt tegn hos både voksne og barn. Det er vanskelig å ta innover seg at det skjer, men desto viktigere er det at vi gjør det. For hvis ikke vi kan, hvem kan?

 

Den vanskelige samtalen – Didrik Hægeland

Det er mye vi som lærere skal kunne, og noe vi til stadighet får tilbakemeldinger på at det trengs mer kunnskap om, er hvordan vi skal følge opp og skape de gode samtalene med foreldre til barn som har det vanskelig. Hvis vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon, hvordan går vi frem og hva skal vi si til de foresatte?

Didrik Hægeland jobber som psykolog ved Lovisenberg DPS (distriktspsykiatrisk senter) hvor han er barneansvarlig. Vi ønsket ham velkommen til oss, fordi vi vet dette er en person som kan sette vanskelige temaer på dagsorden og gjøre dem gjenkjennelige for oss i hverdagen. Hægeland tematiserte den “vanskelige” samtalen; den som får det til å knyte seg litt ekstra i magen, den samtalen du gruer deg til, fordi det handler om et barns liv, fordi den handler om at du kanskje tror at det handler om omsorgssvikt. Hvordan får vi disse samtalene, i barnehagehverdag eller skolehverdag, til å bli de gode samtalene som åpner opp for samarbeid, som setter barna først, som ikke er anklagende eller truende i sin form? Gjennom rollespill med publikum og seg selv trakk han frem enkle teknikker og viste hvordan vi både bør gjøre det, og hva vi bør unngå i samtaler som handler om en bekymring for barna deres. Vi var i løpet av sesjonen innom både når og hvordan vi bør snakke med foreldre, men kunne også vise til eksempler for når man absolutt ikke skal snakke med foreldre, men heller gå videre til barnevern eller politi.

 

Trygghetssirkelen – Ida Brandtzæg

Ida Brandtzæg gav oss en innføring i trygghetssirkelen for skole.

For å kunne trives i barnehage eller skole er det viktig å være trygg. Trygghet og omsorg er viktige forutsetninger for god læring og utvikling. Dersom vi, barn, voksne, studenter som arbeidstakere, ikke opplever trygghet i hverdagen, på jobb eller skole, eller i barnehage, vil det heller ikke være særlig lett for oss å ha energi eller kapasitet til å tilegne oss ny kunnskap, fordi vi bruker hele alarmberedskapen vår på å holde oss gående. Ida Brandtzæg er psykologspesialist og en av forkjemperne for en amerikansk metode som kalles “Trygghetssirkelen”. Den baserer seg på gammel forskning om tilknytningsteori, og handler om hvordan mennesker kan knytte seg til omsorgspersoner og om disse båndenes betydning for å utforske verden, lære og trives i et sosialt miljø. Utfra disse teoriene har man laget en enklere modell som skal være et verktøy for foreldreveiledning og det tematiseres blant annet i serien «folk om». Brandtzæg pekte på hvordan man kan bruke en slik modell til å komme nærmere en forståelse av barns handlingsmønstre, men kanskje særlig våre egne handlingsmønstre, og hvordan vi kan skape miljøer som støtter opp om barn og unges nysgjerrighet og utvikling. I denne modellen blir det poengtert at vi som profesjonsutøvere har et særlig ansvar for å gjenkjenne det som blir kalt haimusikk, det som kan gjøre at vi tolker situasjoner uten å se hele bildet, det som kan gjøre at vi handler uten å reflektere over reaksjonene våre. Vi må kunne balansere mellom å være klok og god, sterk og fast. Når vi klarer det, kan vi være en tydelig, varm og trygg lærer eller pedagog som skaper tillit og trygghet, som igjen er en forutsetning for å tilegne seg ny kunnskap og de gode erfaringene.

 

Den naturlige seksualiteten – Røde Kors Ungdom

Seksualundervisning, det å snakke med barn og unge om kropp og helse på en naturlig og god måte, kan være utfordrende for mange. Elevorganisasjonen har på vegne av landets elever gått hardt ut mot for dårlig seksualundervisning, og for lav vilje og kompetanse til å bedre denne. Røde Kors Ungdom har i god gammeldags dugnadsånd reist ut til skoler og elever og gitt ungdommer og lærere kunnskap om hva seksualundervisning kan være, og hva kropp og sex og samfunn og helse kan være. Heldigvis kunne de også komme til oss, og Marit og Tuva, som henholdsvis er utdannet sykepleier og sosionom, engasjerte hele salen med å fortelle om den naturlige seksualiteten, og hvordan vi kan snakke om seksualitet med barn og unge. Vi fikk vite litt om landets status, vi fikk en innføring i hva kjønn kan handle om, at det finnes mer enn bare hankjønns- og hunkjønnspronomen, at legning ikke bare er en fase, at sex kan være godt og at gutter kan gå i kjole om de vil. Vi ble utfordret på egne verdier og kunne utfordre hverandre. Gjennom foredraget fikk vi presentert gode metoder for å snakke med barn og ungdom, vi fikk teknikker til å nærme oss et ømfintlig tema og vi fikk vite flere navn på penis og vagina.

Profesjonsfaglig digital kompetanse – Silje Marie Bentzen og Emma Linnea Johansen

Rådgiver i Utdanningsforbundet, tidligere leder av Pedagogstudentene og lærer Silje Marie Bentzen inviterte med seg ungdomsekspert og ungdomskoleelev Emma Linnea Johansen til en samtale om hva kommende lærere bør kunne noe om, når det kommer til den digitale tidsalderen vi nå er en del av. Bentzen ga oss en innføring i hva profesjonsfaglig digital kompetanse er, og stilte spørsmål ved om ikke denne digitale kompetansen burde implementeres i læreres profesjonsfaglige kompetanse, og ikke være noe som havner på siden fordi vi må. Å knytte teknologi til profesjonen, å kunne gjøre etiske og gode valg av hvordan, når og hvorfor man skal bruke teknologi i klasserommet, å ha kunnskap og kompetanse til å gjenkjenne og stoppe nettmobbing, å kjenne lovverk og straffelov, å vite at snapchat, screenshots, bildedeling og utenforskap skjer, er helt avgjørende for læreres rolle i og utenfor klasserommet i dag. Hva sier vi i klasserommet og hvordan møter vi barn og unge som har vokst opp med dette? Dette var temaer som ble belyst gjennom samtaler og diskusjon mellom Bentzen og Johansen. Et levende og viktig bidrag til en verden som så absolutt er kommet for å bli.

Livsmestring og relasjoner i skolen – Inger Marie Andreassen, Psykologforeningen

Inger Marie Andreassen jobber som psykolog i Lørenskog, og er tett på både barnehager og skoler som skal arbeide med blant annet relasjoner og hvordan ha et utviklings- og læringsstøttende miljø. I tillegg leder hun lokallaget til Psykologforeningen i Oslo. Etter et engasjerende og veldig hverdagsnært foredrag, er det spesielt ordene «kontakt» og «forbindelse» som sitter igjen: Alle mennesker søker kontakt og forbindelse med andre, og spesielt som lærer i møte med barn, er det vårt ansvar å tilrettelegge for god kontakt og forbindelse i vår relasjon, og barnets strategier for relasjonsbygging med andre. Viktigheten av den voksnes rolle og ansvaret for å møte barna på en måte som viser at man er oppriktig interessert og opptatt av barnet, er en viktig påminnelse i en tid der faglig fokus kan stjele mye av oppmerksomheten i skolen. En trygg base, et trygt fundament og voksne som tar ansvar for relasjon, er nødt til å være på plass for å muliggjøre læring.

 

Etter en helg med bred tematikk som virkelig rørte ved følelsene til mange, kom det mange tilbakemeldinger på at «dette er viktig å lære om» og «det er dette som gjør at jeg vil være lærer». Vi oppfordrer lokallag som ønsker å spre kunnskap til studenter på sine campuser til å avholde fagdager og kan bidra med kontaktinformasjon og hjelp!

 

 

0
Shares