Pedagogstudentene takker for muligheten til å komme med innspill til de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen. Det er studentene disse endringene vil påvirke, og som representant for 4500 barnehagelærerstudenter er vi derfor glade for at vår stemme blir hørt i denne saken. 

Vi kommer i dette høringsinnspillet til å ta for oss temaene vi har kommentarer til i den rekkefølgen de framkommer i utkastet. 

4.2.1 Pedagogikk som sentralt og sammenbindende fag Det er positivt at pedagogikken løftes frem som sentralt og sammenbindende fag, særlig sett i lys av rapportene fra følgegruppen for barnehagelærerutdanning om pedagogikkens plass i studiet etter omstruktureringen i 2012. Men nettopp på grunn av disse erfaringene mener Pedagogstudentene at pedagogikken må løftes fram enda tydeligere gjennom hele de nasjonale retningslinjene enn de gjør i utkastet som foreligger, samt at det bør skrives et avsnitt om hvorfor pedagogikken er viktig. Når vi også vet fra følgegruppen at flere studenter sliter med å identifisere pedagogikken i studiet, må Pedagogstudentene som studentenes stemme understreke viktigheten av å løfte pedagogikken så tydelig som mulig fram i de nasjonale retningslinjene. 

Pedagogstudentene mener også at det kan være et poeng at de nasjonale retningslinjene tydeliggjør at institusjonene kan tenke annerledes om studiets organisering, innenfor det de finner faglig forsvarlig, for å styrke pedagogikkens rolle – jf. følgegruppens poeng om at forskriften tolkes veldig stramt av institusjonene i dag. 

4.2.2 Ledelse Pedagogstudentene mener, som mange andre høringsinstanser, at ledelsesbegrepet ikke brukes på en hensiktsmessig måte i utkastet. Setningen «Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning» er uheldig. Den gir et inntrykk av at ledelse, som fort kan forstås som ledelse fra et mer økonomisk-administrativt perspektiv, er hovedinnholdet i barnehagelærerutdanning. Begrepet «ledelse» kan erstattes med «pedagogisk ledelse» og setningen bør heller formuleres slik: 

«Pedagogisk ledelse utgjør en viktig del av barnehagelærerutdanningen.» 

4.2.4 Gjennomgående tema De gjennomgående temaene er gode og legger opp til læring som vil utvikle gode barnehagelærere til framtidens barnehager. Likevel savner Pedagogstudentene bærekraft som et eget gjennomgående tema. I lys av at det er inkludert i den nye rammeplanen for barnehagen, samt det viktige arbeidet med å nå bærekraftsmålene de kommende årtiene, bør bærekraft også inngå i de nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen. 

Pedagogstudentene ønsker også at det gis en tydeligere begrunnelse for hva som er hensikten med/begrunnelsen bak de gjennomgående temaene. For at de gjennomgående temaene skal gi mening for leseren, kreves det at han eller hun får innsikt i hvorfor nettopp disse er valgt ut, mens andre viktige temaer ikke er det. 

I tillegg har vi en merknad til det spesifikke temaet «profesjonsfaglig digital kompetanse». Temaet synes å ta for seg at barnehagelæreren skal ha kunnskap om de praktiske og tekniske verktøyene og appene barn skal møte og bruke i barnehagehverdagen, men vi stiller spørsmål ved om det er nok. Pedagogstudentene savner en tydeliggjøring av kompetanse om et samfunn i rask teknologisk utvikling, som vil kunne gjøre barnehagelæreren i stand til å møte teknologiske utfordringer, som for eksempel de etiske dilemmaene som følger med. Barnehagelæreren bør i tillegg til digital kompetanse besitte digital dømmekraft – og kanskje særlig teknologi og etikk bør knyttes sammen. En profesjonsfaglig digital kompetanse bør handle om etiske valg så vel som konkret arbeid med digitale hjelpemidler. Om dette er noe som ligger implisitt i begrepet digital kompetanse, skulle vi gjerne sett det tydeliggjort eksplisitt. 

4.2.6 Praksis Praksislærer av samme kjønn er et positivt ønske, men vanskelig å oppnå. Mannlige barnehagelærere er i mindretall, og det er derfor ikke realistisk at alle mannlige barnehagelærerstudenter kommer til å kunne ha en praksislærer av samme kjønn – selv om det hadde vært ønskelig. Derfor kan det med fordel formuleres litt løsere enn det gjør i utkastet. Pedagogstudentene foreslår at man bruker verbet «etterstrebe» i stedet for «skal». 

4.2.7 Avtaleverk om samarbeid om praksis Pedagogstudentene er for at praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse. Vi har forståelse for at 30 studiepoeng er vanskelig å realisere, men ønsker oss følgende endring: 

«Praksislæreren skal ha minimum 15 studiepoeng videreutdanning i veiledning, samt minimum tre års erfaring fra profesjonsfeltet». 

5.1 Progresjonstrapp for ledelse og praksis Som nevnt ovenfor, stiller Pedagogstudentene seg noe skeptisk til bruken av begrepet «ledelse» heller enn «pedagogisk ledelse». Det gjelder også i overskriften til dette avsnittet. Vi foreslår overskriften «Progresjonstrapp for pedagogisk ledelse i barnehagelærerstudiet» –hvis progresjonstrappen skal bli stående, noe vi kommer tilbake til. 

Videre vil Pedagogstudentene påpeke at progresjonstrappen til dels kan virke mot sin hensikt. I stedet for å legge vekt på progresjon, fremstår den som en differensiering av studentenes læringsutbyttebeskrivelser. Hvis en student skal oppnå progresjon i ledelse av personal, må studenten møte disse emnene kontinuerlig gjennom studiet, ikke bare i ett av årene. Progresjonstrappen framstår følgelig noe kategorisk, og dermed som en motsetning til den ønskelige kontinuerlige kontakten med et tema gjennom hele utdanningen. 

Pedagogstudentene mener som nevnt at det er grunn til å spørre seg om progresjonstrappen skal bli stående eller ikke. Vi frykter at den kan gi et for ensidig fokus på læringsutbyttet i studiet. Hvorfor skal akkurat (pedagogisk) ledelse løftes ut i en egen modell, mens andre, like viktige deler av studiet ikke gjør det? 

Hvis progresjonstrappen blir stående, stiller Pedagogstudentene seg bak Utdanningsforbundets innspill om å vurdere om moment som faglig kompetanse, pedagogisk og didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, skriftlig og muntlig kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse, endrings- og utviklingskompetanse, profesjonsetisk kompetanse og yrkeskompetanse er godt nok omtalt i progresjonstrappen. 

Pedagogstudentene vil også bemerke at det fremstår uklart hva som ligger i begrepet «ledelse av seg selv». Betyr det eksempelvis å komme tidsnok til praksisplassen eller å ta ansvar for sine arbeidsoppgaver? Dette er noe som kreves for å bestå praksis, og bør således ikke være noe som skal læres, men noe vi forventer som en selvfølge. Det er viktig at de nasjonale retningslinjene ikke legger opp til at det stilles for lave krav til studentene. Hvis det menes noe annet med begrepet «ledelse av seg selv», bør det spesifiseres hva som ligger i det – og aller helst erstattes med et begrep som ikke er tvetydig. 

Nynorsk Nynorsk er nevnt to ganger i utkastet. Pedagogstudentene mener det er for lite, og at nynorsk er så viktig for norsk kultur at det ikke bare skal «gjemmes bort» i et læringsmål under kompetanseområdet språk, tekst og matematikk. Uteksaminerte barnehagelærerstudenter skal kunne formidle det spesielle mangfoldet det å ha to målformer gir oss. Denne kompetansen må opparbeides både på campus og i praksis, og bør dermed inn i de nasjonale retningslinjene i større grad. 

Pedagogstudentene støtter Utdanningsforbundet på følgende punkter: 

Til sist stiller Pedagogstudentene seg bak flere av Utdanningsforbundets innspill: 

  • Det bør spesifiseres på side 7 hva som er innholdet i kontakten med praksisfeltet utover det obligatoriske. Denne spesifiseringen må bunne i at formålet med kontakten er å heve kvaliteten i barnehagelærerutdanningen. 
  • Praksislærer av samme kjønn er positivt ønske, men bør ikke formuleres så kategorisk som det gjøres i utkastet. Mannlige barnehagelærere er i mindretall, og det er derfor ikke realistisk at alle mannlige barnehagelærerstudenter kommer til å kunne ha en praksislærer av samme kjønn – selv om det hadde vært ønskelig.
  • Barnehagelærerne er ikke en egen profesjon, men en del av den store lærerprofesjon. Det er terminologi vi bør være pinlig nøyaktige på å bruke riktig, og derfor bør begrepet barnehagelærerprofesjonen ikke brukes i de nasjonale retningslinjene.
  • Det bør spesifiseres at studentene skal, ikke bør, introduseres for forskningsmetoder og etiske problemstillinger knyttet til forskning tidlig i studiet.
  • Ordet «rase», som forekommer på side 12, hører ikke hjemme i et dokument som dette. Det bør byttes ut med «etnisitet».