Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet representerer rundt 20 000 lærer- og pedagogstudenter fra hele landet. Pedagogstudentene mener det er svært positivt at NRLU har ansvar for å revidere og utvikle de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene, og vi er glad for at vi som representerer landets lærerstudenter får anledning til å gi våre innspill. 

I høringsbrevet skisserer NRLU noen spørsmål som de særskilt ønsker høringsinstansenes innspill rundt. I høringssvaret vil vi først komme med våre innspill rundt spørsmålene, før vi deretter gir mer detaljerte tilbakemeldinger, kronologisk presentert. Innledningsvis vil vi komme med noen generelle bemerkninger. 

Pedagogstudentene mener: 

  • • De nasjonale retningslinjene for lektorutdanningen er et godt og gjennomarbeidet dokument som gir et godt grunnlag for institusjonenes videre programarbeid. 
  • • Det bør komme tydeligere frem i retningslinjene at «Lektorutdanning 8-13 skal utdanne lektorer med faglig og profesjonell tyngde til arbeid på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, både i studiespesialiserende og yrkesrettede studieprogram.» Det er svært viktig at studentene også blir forberedt til å undervise i fellesfagene på yrkesfag. 
  • • Profesjonsfaget bør styrkes, og de 20 frie studiepoengene bør knyttet til profesjonsfaget. 
  • • Profesjonsfaget bør få et spesielt ansvar for de gjennomgående tverrfaglige temaene, og de tverrfaglige temaene fra «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» ble tydeligere tematisert i retningslinjene nemlig «folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.» 

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet www.pedagogstudentene.no Postboks 9191, Grønland 24 14 22 90 0134 OSLO ps@utdanningsforbundet.no 

  • • Retningslinjene i større grad burde tydeliggjøre at tverrfaglig samarbeid, integrasjon, helhet og sammenheng er en utfordring som institusjonene må arbeide spesielt med. 
  • • Hensynet til faglig bredde og studentmobilitet kunne vært bedre ivaretatt i retningslinjene. 
  • • Praksisomfanget skal være på minimum 100 arbeidsdager fordelt over de fire første årene av utdanningen, der studentene skal ha undervisningspraksis senest 2. studieår 

Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger? 

Pedagogstudentene mener generelt det er god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger. Pedagogstudentene mener derimot at hensynet til faglig bredde og studentmobilitet kunne vært bedre ivaretatt i retningslinjene. 

Pedagogstudentene mener utdanningsinstitusjonene skal ha mulighet til å ha forskjellige fagprofiler innenfor en felles struktur som sikrer mobilitet, mellom fakultet innad på institusjonen, og mellom institusjonene. Ut ifra de fagene som tilbys på institusjonene skal det legges til rette for fritt valg av fagkombinasjoner. 

Institusjonene må legge til rette for et mangfold av faglige fordypninger og masterprogram for å ivareta mangfoldet av fag i skolen. Det skal være et bredt tilbud av masterprogram, både innenfor disiplinfag og fagdidaktikk, som sikrer spesialisering innenfor ulike fag og emner som er relevante for arbeid i ungdomsskole og videregående opplæring. Disiplinfag og fagdidaktikk bør være integrerte deler av emnene som tilbys ved utdanningen. 

Utdanningsinstitusjonene må tilrettelegge for studentmobilitet innenfor gjeldende nasjonale rammer. Det må arbeides for nasjonalt og regionalt samarbeid, samt samarbeid på utdanningsinstitusjonene, som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt. 

Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? 

Pedagogstudentene mener at retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene har et gjennomgående fokus på forskning på en slik måte at det krever oppdatert og relevant forskning for å nå formålet. Retningslinjene har åpne formuleringer som gir rom for nyutvikling. 

Er grepet med spesifikke læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være felles læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget? 

Pedagogstudentene er positive til at læringsutbyttebeskrivelsene er delt mellom pedagogikk og fagdidaktikk. Dette er med på å definere ansvarsområdene til de ulike delene av profesjonsfaget. Samtidig blir det viktig at profesjonsfaget som helhet oppleves sammenhengende og tar et særlig ansvar for at sammenhengen med praksis kommer tydelig frem. 

Pedagogstudentene mener at profesjonsfaget i lektorutdanningen bør styrkes og at de 20 frie studiepoengene bør knyttes til profesjonsfaget. 

Pedagogstudentene ser at det er naturlig at profesjonsfaget tar et særlig ansvar for de gjennomgående tverrfaglige temaene (som er presentert i kapittel 6). Vi tror det vil være den beste forsikringen for at disse temaene faktisk blir prioritert, og vi anbefaler at disse også kommer til uttrykk til læringsutbyttebeskrivelsene i profesjonsfaget. Profesjonsfaget er limet i utdanning og er allerede svært presset på innhold. Vi mener derfor det er klokt å knytte de 20 frie studiepoengene nettopp til profesjonsfaget. 

Vurder retningslinjene i lys av strategien Lærerutdanning 2025. Gir teksten tilstrekkelig utviklingspotensial? 

Pedagogstudentene mener det er spesielt ett område fra Lærerutdanning 2025 som retningslinjene kunne tatt mer tak i, det er tverrfaglig samarbeid. 

Pedagogstudentene synes det er positivt at det flere steder i retningslinjene blir betont at det er viktig med integrering av ulike elementer, helhet og sammenheng i utdanningen. Samtidig vet vi at studentene mener dette er en av de store utfordringene med lektorutdanningen. Pedagogstudentene skulle derfor ønsket at retningslinjene i større grad tydeliggjør at dette er en utfordring som institusjonene må arbeide spesielt med. 

NRLU har oppnevnt en arbeidsgruppe som høsten 2017 skal utarbeide et forslag til en felles introduksjonstekst som skal inngå i de nasjonale retningslinjedokumentene for alle de åtte lærerutdanningene i Norge. 

– Er det da hensiktsmessig å ha en egen innledning for Lektor 8-13, som i kapittel 1 i høringsutkastet, eller er det unødvendig? 

– Er nåværende forslag i tråd med forskriften, og bidrar den til å synliggjøre det som særskilt kjennetegner studenter fra 8-13 utdanninger? 

Det vil nok være hensiktsmessig å ha en kort innledning som knyttes helt spesifikt opp mot lektorutdanningen og det som skiller den fra de andre lærerutdanningene. 

Forslaget er i tråd med forskriften, men kunne i stor grad vært en del av en felles introduksjon. Teksten synliggjør kjennetegn på en student fra lektor 8-13, uten at det oppleves som at dette skiller seg mye fra studenter ved andre lærerutdanninger. 

Pedagogstudentene savner en viktig presisering i første setning: «Lektorutdanning 8-13 skal utdanne lektorer med faglig og profesjonell tyngde til arbeid på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, både i studiespesialiserende og yrkesrettede studieprogram.» (tillegg understreket). Pedagogstudentene mener det er svært viktig å presisere at man også kvalifiserer til å undervise i fellesfagene i videregående. Vi får tilbakemelding fra våre medlemmer over at lektorutdanningen dessverre retter seg mest mot studiespesialiserende. Det er svært viktig at studentene også blir forberedt til å undervise på yrkesfag. 

Er det tematikk som er spesielt viktig for lektorutdanninger trinn 8-13 som mangler? 

Vi er glade for at kunnskap om psykisk helse, vanskelige livssituasjoner og elevmangfoldet kommer frem. Se ellers kommentar lengre ned om «normoverskridende». 

Kronologiske tilbakemeldinger 

Vi vil i det kommende kommentere enkelte detaljer slik de fremkommer kronologisk i forskriften: 

2.2.2 Krav og anbefalinger til praksisskoler 

Det er positivt at det anbefales at praksisveileder bør ha veilederkompetanse. Pedagogstudentene mener derimot at veilederkompetansen burde være på minst 30 studiepoeng. 

2.5 Opptak 

Vi forstår at opptakravene referer til opptaksforskriften. Pedagogstudentene vil likevel presisere at vi mener at opptak til lektorutdanningen skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Pedagogstudentene er med andre ord imot fagspesifikke opptakrav. 

3.2.2 Ferdigheter 

Kulepunkt nummer tre «Kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer tilknyttet fag 2, og med bakgrunn i disse reflektere over egen faglig utøvelse». Vi savner et likelydende punkt eller en læringsutbyttebeskrivelse med samme siktemål også under fag 1. 

5 Praksis som læringsarena 

Pedagogstudentene mener praksisomfanget skal være på minimum 100 arbeidsdager fordelt over de fire første årene av utdanningen, der studentene skal ha undervisningspraksis senest 2. studieår. Vi mener med andre ord at man skal ha praksis allerede første studieår. 

5.3.1 Generell kompetanse 

Siste punkt i denne delen av læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til praksisopplæringen sier at «kandidaten kan forebygge, identifisere og håndtere normoverskridende atferd». Dette legger til grunn at normoverskridende atferd er noe negativt og problematisk som må «håndteres». Dette er et elevsyn Pedagogstudentene ikke kan støtte, da vi er mot all form for diskriminering og arbeider for at utdanningene skal bevisstgjøre studentene på atferd og holdninger som er med på å motvirke dette. Vi ønsker at utdanningen skal gi studentene kunnskap i å være normkritiske, men dette knyttes opp til å være kritisk og bevisst på samfunnsstrukturer styrt av normer, egne holdninger og hvordan en som profesjonsutøver og klasseleder legger til rette for gode psykososiale forhold for alle elever. 

6.1.7 Globalt medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet Dersom dette kapittelet er ment å speile et av de tverrfaglige temaene i ny Overordnet del, slik vi oppfatter det, vil det være en fordel at navnet på kapittelet er likelydende med dette (demokrati og medborgerskap). Likevel favner kapittelet viktige aspekter knyttet til internasjonalisering og flerkulturelt samfunn, så det kan vurderes om kapittelet skal stå og man skal utarbeide et delkapittel knyttet sterkere til Overordnet del. Det forventes også at perspektiver fra Overordnet del bli innarbeidet noe i delkapittel 6.1.8 bærekraftig utvikling, da denne nå er klar, noe den ikke var da dette dokumentet gikk ut på høring. 

Kapittel 6 Gjennomgående og tverrfaglige temaer Vi savner at det i kapittel 6 kommer et delkapittel om det tverrfaglige emnet «Livsmestring og helse» som også er en del av ny Overordnet del, samt vil bli en del av ny læreplan, på lik linje med temaene i delkapittel 6.1.7 globalt medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet og 6.1.8 bærekraftig utvikling. Sees i sammenheng med ovenstående avsnitt. 

Begrepsbruk 

Pedagogstudentene er også opptatt av at både lærerutdannerne på utdanningsinstitusjon og lærerutdannerne i praksis er lærerutdannere. Vi anbefaler derfor at man gjennomgående bruker disse benevnelsene på lærerutdannerne, istedenfor praksisveileder. 

Pedagogstudentene registrerer at man veksler på å bruke begrepet «lektorstudent» og «student» i dokumentet. Vi anbefaler at man bruker begrepet «student» gjennomgående, og at dokumentet gjennomgås slik at det har en omforent begrepsbruk knyttet til begrepet. 

Utover det ovennevnte og begrepsbruken knyttet til 5.3.1 og «normoverskridende», er dokumentet konsistent i språket og begrepsbruken slik vi vurderer det. 

Pedagogstudentene er glad for at profesjonen får ta del i revideringen og utviklingen av retningslinjene, og vi bidrar gjerne i den videre prosessen.