Politisk plattform for PPU-Y

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) bør endre navn til praktisk-pedagogisk lærerutdanning for yrkesfag (PPL-Y).

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) skal utdanne autonome yrkesfaglærere som har god kunnskap om og forståelse for elevers læring og utvikling i en mangfoldig opplæring i 8.-13. trinn. Yrkesfaglæreren skal etter endt utdanning ha kompetanse til å møte utfordringene i skole og arbeidsliv, og evne til å møte den enkelte elev på dens nivå. Utdanningen skal gi fremtidens yrkesfaglærere kompetanse til å jobbe i tråd med overliggende mål og lovverk.

Utdanningene skal være krevende og motiverende og bidra til å gjøre studentene i stand til å oppfylle samfunnsmandatet og forberede til et fremtidig arbeidsliv. Arbeidslivet er i stadig endring, og den faglige og teknologiske utviklingen går raskt innenfor de fleste yrkesfagene. Yrkesfaglærerutdanningen må derfor gi grunnleggende kunnskaper i tillegg til kompetanse om endring og omstilling. Gjennom utdanningen skal studentene få et reflektert kunnskapssyn og evne til refleksjon rundt egen praksis. Hensynet til eleven skal stå i sentrum, og dette er avgjørende når vi definerer kvaliteten på yrkesfaglærerutdanningen.

Utdanningen skal utvikle en felles kunnskapsbase, på tvers av de ulike retningene innenfor yrkesfag så vel som det som er særegent for den enkelte utdanning. Yrkesfaglærerutdanningen skal utvikle den enkeltes identitet som lærer og som rollemodell for yrkesfagelevene.

Forskriften sier at praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er for trinn 8-13. Innretningen mot både en bred aldersgruppe og et bredt fagfelt krever mye av både det faglige og pedagogiske innholdet i utdanningen. Det er viktig at innretningen mot videregående opplæring er hovedfokus for utdanningen. Det er likevel positivt at praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag også kan føre til arbeid på ungdomstrinnene som kan styrke de praktiske og estetiske fagene i grunnopplæring og være med på å heve statusen til disse og yrkesfagene. Det er viktig med pedagogisk kunnskap om elevenes utvikling i ungdomsårene, med spesiell vekt på overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag omfattes av skikkethetsvurdering. Institusjonene må sørge for å praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering og plikter å informere studentene og praksisstedene om de rettigheter og plikter som ligger i den gjeldende forskriften.

Studentene skal rustes til å virke i en kompleks yrkeshverdag som krever et bredt kunnskapsfelt. Det bør undersøkes om studentene gjennom den gjeldende utdanningens varighet og innhold oppnår tilstrekkelig kompetanse. Det bør også gjøres vurderinger på om utdanningen bør utvides og styrkes spesielt med hensyn på yrkesfaglig bredde.

Organisering av utdanningen

Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal, i tillegg til den enkelte institusjon sine studieplaner, sikre utdanninger av høy kvalitet. Integrasjon mellom de ulike elementene innenfor fag og emner forutsetter at de ulike fagmiljøene samarbeider tett for å få til en helhetlig utdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skalvære forankret i forskning, være yrkesnær og ha et tydelig profesjonsfokus.

Utdanningsinstitusjonenes helhetlige tilbud bør bestå av flere mulige organiseringer av utdanningen. Ulike organiseringer er positivt for å sikre rekruttering til utdanningen og gjennomføring. De ulike organiseringene skal være likeverdige utdanninger av høy kvalitet.

Dersom deler av utdanningen legges sammen med praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A) er det viktig at dette er med på å heve kvaliteten i utdanningen. Det må heller ikke svekke yrkesfaglæreridentiteten og -utdanningsløpet.

Struktur og innhold i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag

Strukturen på PPU-Y skal sikre at alle studenter får kompetanse innenfor områder som gjør dem rustet til yrkesutøvelsen. Utdanningens struktur må sikre progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Utdanningen skal gi studentene kunnskap om praktisk undervisning og opplæring, samt yrkesfagenes plass i skolen som organisasjon. Gjennom praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal studentene utvikle sin yrkesidentitet til å  være lærer og å kunne lede elevenes læringsprosesser.

Pedagogikk

Pedagogikkfaget skal være et verdi- og dannelsesfag og være en lærerfaglig plattform som gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Faget har spesielt ansvar for å ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis gjennom utdanningen. Pedagogikkfaget skal i samspill med de øvrige elementene i utdanningen bidra til å utvide forståelsen og handlingskompetansen som behøves for å kunne være en yrkesfaglærer. Gjennom å være profesjonsrettet og forskningsbasert skal pedagogikkfaget gi et bredt kunnskapsfelt og perspektiver for å bli utdannet til fremtidens skole og arbeidsliv. Perspektiver på likestilling, mangfold, etikk og tilrettelegging for læring er grunnleggende kunnskap som må inngå i utdanningen.

Yrkesdidaktikk

Yrkesfagene i yrkesfaglærerutdanningen er mangfoldige. Hvert utdanningsprogram består av mange yrker og retninger innenfor yrkene. Yrkesfaglærerne skal ha kompetanse til å undervise og gi opplæring i den yrkesfaglige bredden som gjelder hvert programfag. Dette skal gi et bredt grunnlag for elevene i programfaget før de velger seg en mer spesifikk retning inn mot læretiden og yrkeslivet. Den enkelte utdanningen skal gi kunnskaper om den yrkesfaglige bredden i gjeldende programområde. I tillegg skal utdanningen videreutvikle yrkesfaglig dybdekompetanse innenfor og utover yrkesområde. Dette må skje i samspill med pedagogikkfaget og praksis for å opprettholde sammenheng og å utvikle den enkeltes identitet som yrkesfaglærer.

Praksis

Praksisopplæringen skal være en sentral del av Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag og innebære både pedagogisk praksis og yrkespraksis. Samspillet med pedagogikk og yrkesdidaktikk må være tydelig.

Praksis skal fungere som en lærings- og forskningsarena for studentene. Praksis skal sørge for sammenheng mellom teoretiske studier ved utdanningsinstitusjonen og yrkeshverdagen i praksisfeltet, og være forankret i forskning, teori og empiri. Det må sikres et godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon, praksissted, praksislærer og student. Praksisorganiseringen skal sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet, rettet mot både ungdomstrinnet og videregående opplæring, inkludert lærebedrifter.

Praksis skal være forutsigbart for studentene, og det skal ligge klare nasjonale føringer for praksisopplæringen i tillegg til planer for det enkelte utdanningsløp på institusjonen. Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og studentene skal sikres kontinuerlig oppfølging gjennom praksis, og studiet i sin helhet. Praksislærere skal ha minst tre års arbeidserfaring etter endt utdanning og minimum 30 studiepoeng i veiledning. Størrelsen på praksisgruppen skal ikke hindre individuell veiledning og oppfølging.

Utdanningsinstitusjonene og praksissted må ha klare retningslinjer for samarbeid. Dette må gjøres for å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis, og sikre forutsigbarhet for studentene. Hver utdanningsinstitusjon skal ha et system for veiledning og oppfølging av studenter gjennom hele studieløpet, og utdanningsinstitusjonene skal sørge for studentevaluering av praksissted og praksislærere.

Dersom studenter har deler av praksisen på egen arbeidsplass, skal ikke dette overstige 50% av den totale praksisen i studiet.

Pedagogisk praksis skal omfatte minimum 60 arbeidsdager i skolen. Pedagogisk praksis skal speile aktivitetene til en lærers arbeidsdag og bør i tillegg gi studentene innblikk og erfaring med flere programområder. Organiseringen kan være i sammenhengende dager eller spredte praksisdager, og organiseringen må sørge for god progresjon, sammenheng, refleksjon og læring for studenten.

Det bør arbeides for å inkorporere yrkesfaglig praksis i utdanningen for å sikre at studentene er tilstrekkelig yrkesnære i programfaget og programområdene de skal undervise i, og tilstrekkelig kjent med den yrkesfaglige bredden innenfor sitt programfag.

Likestilling og mangfold

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal bevisstgjøre studentene på atferd og holdninger som motvirker diskriminering. Dette innebærer at man som lærer og klasseleder skal kunne skape et trygt klassemiljø og handle etter elevenes beste og i tråd med den profesjonsetiske plattformen. Kunnskap om normkritikk og likestilling er særskilt viktig da både yrkesfagene og arbeidslivet er preget av kjønnsdeling.

Studentene ved praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal gjennom sitt studieløp gjøres i stand til å reflektere over etiske og moralske problemstillinger i arbeidslivet, samt hvilke rettigheter og vern en har krav på i henhold til HMS-regler og annet lovverk.

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal gi kompetanse og perspektiver på andre kulturer og vårt flerkulturelle samfunn. Studentene bør få kjennskap til internasjonal yrkesfagopplæring, engelskspråklig pensum og forskningsartikler.

Om mulig bør det tilrettelegges for at studenter ved praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag kan ta deler av utdanningen sin i utlandet, i tråd med programplanen.